– Denne metoden gir ikke skolene ny informasjon som de kan bruke til noe. Det har vi understreket hver gang disse rapportene har kommet, sier Steffen Handal.

Utdanningsforbundet har i mange år vært kritiske til både målemetoden og til hvordan resultatene tolkes og brukes. Denne kritiske holdningen blir ikke svekket av rapporten fra den regjeringsoppnevnte ekspertgruppa, snarere tvert imot.

Handal mener at rapportene utviklet etter denne metoden har vært brukt i et forsøk på å underbygge påstanden om at kvaliteten varierer mye på skolenivå. Det finnes ikke forskningsmessig belegg for en slik antakelse, mener Handal.

–  Gir ingenting

– Selv om andre undersøkelser, for eksempel PISA, viser at forskjellene i norsk skole i hovedsak finnes innenfor den enkelte skole, søker Kunnskapsdepartementet å underbygge en påstand om at det er store kvalitetsforskjeller på skolenivå fordi dette passer med test-systemet som er utviklet, sier Handal.

– Dette prestisjeprosjektet gir oss ingenting. Ordningen med skolebidragsindikatorer må avvikles, understreker Utdanningsforbundet leder.

Handal vil ha Erna Solberg og regjerningen til å erkjenne at de må finne andre virkemidler for å gjøre skolen bedre.

Årsaken til at den regjeringsoppnevnte «Ekspertgruppen for skolebidrag» advarer mot bruk av skolebidragsindikatorer, er at det er vanskelig å si noe sikkert om hvor mye skolene bidrar til læring. 

Statistisk sentralbyrå (SSB) har i flere år levert faktagrunnlag, analyser og rangeringerknyttet til hvor mye skolene og kommunene i Norge bidrar til elevenes læring. I rapporten ekspertgruppa nylig leverte til Kunnskapsdepartementet, har SSB på oppdrag fra gruppa undersøkt sammenhengen mellom skoler som bidrar stabilt høyt eller lavt og målbare forhold ved skolen eller kommunen.

«Analysene viser at de statistiske sammenhengene SSB finner mellom ulike forhold og sannsynligheten for å være en skole eller kommune som bidrar stabilt mer eller mindre enn forventet, generelt er svake og til dels inkonsistente og ulogiske.», heter det i ekspertgruppas rapport. Les hele rapporten fra ekspertgruppa her. 

- Svake sammenhenger

Lederen Sølvi Lillejord, professor i pedagogikk og fagdirektør ved Universitetet i Bergen, utdyper i VG  kritikken mot bruken av indikatorer for skolenes bidrag til læring.

– Når vi sier at de statistiske sammenhengene er svake, mener vi at de må brukes med forsiktighet, og i alle fall ikke til å trekke bombastiske konklusjoner. Når vi sier at det er inkonsistens, altså mangel på sammenheng, betyr det at samme forhold, for eksempel skolestørrelse, kunne gi ulike utslag på ulike klassetrinn. Dette var litt forvirrende og er altså noe vi mener må undersøkes nærmere før tallene brukes til noe som helst, sier ekspertgruppas leder til VG.

Målemetoden med skolebidragsindikatorene ble innført i 2004. Siden høsten 2018 for videregående skoler og siden våren 2019 for grunnskoler, er det Utdanningsdirektoratet som har hatt ansvar for å publisere skolebidragsindikatorer i Skoleporten.

Utdanningsforbundet har siden starten av utviklingen av slike skolebidragsindikatorer vært kritisk både til innretningen og bruken av disse. Utdanningsforbundet har hele tiden pekt på at de negative følgene av slik offentliggjøring og rangering, er større enn den informasjonsverdien som ligger i resultatene.

Det var i fjor høst at daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner oppnevnte en ekspertgruppe for å vurdere- og utvikle målemetoden.