Skal Trygve Slagsvold Vedum redde oss?

Steffen Handal, leder, Utdanningsforbundet
Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet

God kommuneøkonomi er helt avgjørende for at vi skal nå de målene vi har for barn og unges utdanning.

Publisert 12.06.2020

Kommuneøkonomi. Kjenn litt på følelsen det ordet gir deg. Jeg har ikke hørt noen, bortsett fra Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum, som har klart å skape en skikkelig godfølelse ved å snakke om kommuneøkonomi.

Mange tillitsvalgte synes temaet er kjedelig og komplisert. Det skjønner jeg godt. Samtidig tror jeg de fleste som er tillitsvalgte vet at god kommuneøkonomi er helt avgjørende for at vi skal nå de målene vi har for barn og unges utdanning.

Som tillitsvalgte er vi ganske enkelt nødt til å sette oss inn i kommuneøkonomien. Det er en del av ansvaret vårt å snakke med lokalpolitikere om det økonomiske handlingsrommet og økonomiske prioriteringer.

Korona-pandemien har vist oss hvor viktig økonomien i kommunene og fylkene er. Det er, som økonomiprofessor Kalle Moene har påpekt, de landene som har en godt fungerende offentlig sektor som har håndtert pandemien best. For oss i barnehager og skoler har denne tiden først og fremst handlet om den jobben vi har gjort, under krav om ekstra innsats og stadig omstilling.

Det har handlet om usikkerhet og kreativitet, kohorttenkning og åpningstider. Men pandemien har også hatt en økonomisk kostnad. Utgiftene i kommunene har økt, mens inntektene har krympet.

At over 300.000 mennesker ble arbeidsledige, betyr både at det blir mindre inntekter i form av skatteinntekter og at velferdssamfunnet må stille opp med økonomisk hjelp til de arbeidsledige.

I helsesektoren har behovet for økt bemanning og mer verneutstyr gitt økte kostnader. Alle vi som jobber i barnehager og skoler, vet at små grupper, stabil voksenkontakt, forsterket renhold og større behov for skoleskyss betyr at pengene renner ut av kassen.

Regjeringen har gitt kommunene en garanti for at de skal få tilbakebetalt ekstra utgifter de har hatt i forbindelse med koronapandemien. Den garantien ser foreløpig ut til å være lite verdt.

I spørreundersøkelser vi har gjennomført, sier 81 prosent av styrerne og 62 prosent av skolelederne at de ikke har fått tilført noen ekstra ressurser.

KS og regjeringen er sterkt uenige om hvilken kostnad koronapandemien faktisk har for kommunene. Jeg mener regjeringen undervurderer utgiftene og overvurderer inntektene, men jeg er redd regjeringens versjon kan bli stående. I så fall vil kommuner og fylkeskommuner sitte igjen med regninger som de ikke klarer å betale, og de må bruke sparekniven på kommende budsjetter.

Vi som er tillitsvalgte i Utdanningsforbundet, er nødt til å stå på i budsjettprosessene i kommunene, fylkeskommunene og på nasjonalt nivå. Vi må kjempe for en god utdanning, både fordi det er en nødvendighet i et skikkelig samfunn og fordi det er en menneskerett.

Jeg frykter at vi vil oppleve kutt i kommuneøkonomien en periode der vi trenger det motsatte, og jeg er redd for at de som blir hardest rammet er de som i størst grad trenger hjelp.

Da barnehagene og skolene stengte ned, var bekymringen for noen grupper elever ekstra stor: Alle de elevene som lever med utfordringer på grunn av en diagnose, en funksjonsnedsettelse, et traume eller en krevende familiesituasjon. Hvis disse elevene glemmes i diskusjonene om kommuneøkonomi nå fremover, vil det være tragisk.

Hvilke politikere kan vi så stole på? Det vet jeg sannelig ikke.

Mange politikere har først og fremst vært opptatt av å gi krisepakker til privat sektor. I mai sa riktignok Senterpartiets Vedum at det er «ekstremt viktig at man ikke legger opp til en kommuneøkonomi som fører til at kommuner må kutte bevilgningene til skoler og sykehjem».

Kanskje det er han vi må sette vår lit til?

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 8/2020.