Så positiv utvikling hos barna i koronatiden

Dame med hvit genser, kort hår og briller i en barnehage.
– Vi bør være proaktive og ha en høyere bemanning slik at barn som trenger ekstra støtte får det allerede i barnehagen. Dette er tidlig innsats og vil spare samfunnet for mye på lengre sikt, sier Tove Erna Belland, virksomhetsleder i Jåttå barnehage i Stavanger. Foto: Bjørghild Hamre

– Mindre og faste grupper sammen med faglig kompetente voksne ga en positiv utvikling hos barna i koronatiden, sier Tove Erna Belland, virksomhetsleder i Jåttå barnehage. For å få til dette med normal drift, kreves det økt bemanning.

Publisert 12.06.2020

Faste grupper å leke i, faste voksne og rolige og forutsigbare dager gjorde at alle barna blomstret og fikk komme mer til sin rett, er erfaringen fra Jåttå barnehage i Stavanger. 

Mer inkludert i leken

Tiden med kortere åpningstid og strenge gruppeinndelinger ble opplevd som god, både blant barn og ansatte. 

– Det var tilstedeværende voksne, dagen var rolig og forutsigbar og alle barna ble sett. Barn i ytterkantene av leken eller i gruppen ble mer inkludert og utviklet vennskapsrelasjoner. Dagen var uten avbrytelser og leken fortsatte fra dag til dag. Vi var ute stort sett hele dagen og barna brukte naturen som den tredje pedagog. Det såkalt «svakt kodete» miljøet og materialet, førte til at barna kunne leke mer likeverdig, forteller virksomhetsleder Tove Erna Belland. 

Forutsigbarhet for barna

Hun leder en barnehage med 225 barn og 16 avdelinger. Hun har utelukkende fått positive tilbakemeldinger fra foreldrene etter denne perioden. Hun forteller også at for barna var det godt å ha faste hentetider da alle skulle hjem, så slapp de å lure på når mamma eller pappa skulle komme. 

– De ansatte hadde tid til å lage klar lekesoner for barna og det var forutsigbart hva de skulle gjøre eller leke med når de kom i barnehagen. Vi ser også at det var positivt at pedagogene brukte all sin tid med barna og var mer tilstede. Ansatte utviklet tettere relasjoner med barn, som var særskilt viktig for de som strevde med sosial kompetanse. Med en god relasjon ble det færre konflikter, sier hun, og legger til:

Forutsetningene for å drive godt med den organiseringen vi hadde i koronatiden er at alle ansatte er faglig sterke og KAN barn, og det krever også høy tillit til de ansatte. Det blir ikke et likeverdig tilbud dersom kvaliteten på de ansatte er ulik. Tove Erna Belland, virksomhetsleder Jåttå barnehage


Ville krevd flere ansatte

Nå som barnehagene igjen kan ha full åpningstid, er de mer tilbake til normal drift.

– Det fører til at vi bare har full bemanning i det vi kaller «gulltid». Noen timer på formiddagen hvor alle ansatte er sammen med barna, og vi deler de inn i mindre grupper. Bortsett fra disse timene er vi aldri fullt bemannet, sier hun. Det ville krevd flere ansatte for å dekke opp for møtetid, plantid, sykdom, og så videre. 

Samtidig som perioden var positiv for barna, var den også veldig intens for de ansatte, som hadde få eller ingen pauser. 

– Vi ville ikke kunne klare det over tid uten økt bemanning. Det er også viktig å kunne ha møter, og pedagogene trenger tid til faglig oppdatering, faglig fellesskap og så videre. De fikk anledning til å ta all sin plantid fra 8-9 fire dager i uken. Vanligvis har de to ganger to timer sammenhengende timer, sier hun, og fortsetter:

– Barn trenger kompetente ansatte, som ser deres ressurser og utfordringer, og som har nok tid til dem. Slik det er per i dag får vi ikke alltid dette til. Vi bør være proaktive og ha en høyere bemanning slik at barn som trenger ekstra støtte får det allerede i barnehagen. Dette er tidlig innsats og vil spare samfunnet for mye på lengre sikt, understreker hun.