Rapport om VGO- inntak i Oslo: – Dagens ordning er verst

VIDEREGÅENDE: – Det vil være avgjørende både i Oslo og andre fylker å videreutvikle en skolestruktur som kan fungere godt for flest mulig og motvirke segregering, sier Steffen Handal. Foto: Aksel Jemstad

Det er vanskelig å peke på en inntaksordning som kan fungere godt i Oslos videregående skole. – Det som er sikkert er at dagens ordning ikke fungerer.

Publisert 04.03.2020

– Dagens karakterbaserte ordning er faktisk den verste av de som er utredet så langt når det gjelder å oppfylle elevenes førsteønske og å motvirke segregering av elever med lave karakterer, sier leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet.

I dag ble «Rapport om alternative modeller for inntak til videregående skole i Oslo» lagt fram av Inntaksutvalget. Ulike inntaksmodeller for videregående er vurdert. Les hele rapporten her. 

– Vi kan nå trekke to konklusjoner: Inntaksordningen i Oslo må endres eller justeres, og dagens ordning må for all del ikke tvangsinnføres som en nasjonal ordning i alle fylker, understreker Handal.

Oslo har hatt karakterbasert inntak til videregående i flere perioder, sist fra høsten 2009. Regjeringen ønsker å innføre dette som obligatorisk inntaksordning i hele landet, det kan du lese om her. 


Sterkest segregering

– Rapporten viser først og fremst at dagens karakterbaserte ordning fungerer dårlig. Oslos videregående skoler er sterkt segregert etter karakterer fra ungdomsskolen og etter elevenes etnisitet og sosioøkonomiske bakgrunn, sier Handal.

– Simuleringer foretatt av utvalget viser at dagens ordning gir færrest elever førsteønsket sitt. Denne modellen gir også sterkest segregering av de med lavest karakterer fra ungdomsskolen.

Utvalget diskuterer flere alternative inntaksmodeller, men kan ikke anbefale noen av dem.

– Vi kjenner på en liten skuffelse over at ikke utvalget har kommet lenger i utredningen av alternative modeller, og at de ikke kan anbefale én modell, mener Handal.

Utvalgets flertall peker likevel ut en retning for arbeidet framover, og anbefaler nærmere utredning av to ulike modeller:


Progresjonsmodeller: Beregner elevens progresjon gjennom ungdomstrinnet og tilgodeser egeninnsats. En slik modell kan oppfylle noen av forventningene vi har til inntaksordninger, men har samtidig noen praktiske og prinsipielle svakheter slik den er foreslått av Stoltenberg-utvalget, påpeker Handal.

Balanserte inntaksmodeller: Karakterbasert opptak utfylles av andre kriterier som sikrer større grad av likeverd for utsatte elevgrupper. Det kan gjøres på ulike måter. En interessant mulighet er såkalte «deferred acceptance»-modeller der en logaritme sikrer at ulike hensyn kombineres, mener lederen av Utdanningsforbundet.

Mer kunnskap

Nå trengs det mer kunnskap og videre forskning på inntaksordninger både i Oslo og ikke minst på landsbasis. Her må regjeringen kjenne sitt ansvar, mener Handal: Det er fortsatt mye vi ikke vet om hvordan karakterbasert inntak påvirker elever med de dårligste forutsetningene. Det vil være direkte uansvarlig å innføre en ordning på landsbasis som langt ifra er godt nok utredet.

– Hvordan går det for eksempel med elever som har Individuell opplæringsplan (IOP) på ungdomsskolen, når de begynner i videregående? Vi vet at mange av dem ikke fortsetter med IOP i videregående, men vi vet mindre hvordan de klarer seg på skolen og i hvor stor grad de fullfører og består, påpeker Handal.

– Hvis vi skal lage et inntakssystem som gir likeverdige muligheter for alle, må vi ha langt mer detaljert kunnskap om hvordan ulike inntaksordninger påvirker ulike elevgrupper.

Segregeringen i Oslo-skolen og andre steder kan ikke løses på kort sikt av en enkelt inntaksmodell. Det trengs en langsiktig strategisk innsats på mange fronter for å motvirke segregering, og det er viktig å erkjenne at dette favner bredere enn utdanningsfeltet, mener Utdanningsforbundet.

– Politikere må se flere saksområder i sammenheng når lager politikk som legger til rette for at de ulike gruppene i samfunnet kan leve sammen og ikke hver for seg.