Kompetansebehovsutvalget la 10. februar fram sin tredje rapport. Opplæring i arbeidslivet er et av hovedtemaene i rapporten. Utvalget viser til at raskere endringstakt og større krav til kompetanse gjør at flere ansatte må få tilgang til kompetanseheving for å løse nye og mer komplekse arbeidsoppgaver. Litt over 20 prosent av den voksne befolkningen i Norge er definert med lav kompetanse, det vil si at de ikke har fullført videregående opplæring.

– Uten videregående opplæring stiller arbeidstakerne svakt i arbeidslivet, både for å få innpass i arbeidslivet og for å stå i arbeid. Derfor mener vi at videregående opplæring bør rigges på en måte som gir flere voksne mulighet til å fullføre, sier nestleder Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet, og fortsetter:

Voksne må få styrket sin rett til videregående opplæring slik at de som har brukt opp retten til videregående opplæring uten å ha fullført får en ny sjanse. Dagens lovverk svekker voksnes muligheter til videregående opplæring og øker faren for at flere faller utenfor arbeids- og samfunnsliv. 

Sosiale og emosjonelle ferdigheter blir viktigere

Kompetansebehovutvalget peker på at sosiale og emosjonelle ferdigheter er svært viktige for arbeids- og samfunnslivet og for den enkelte, og de vil bli viktigere i tiden fremover. Utdanningsforbundet deler utvalgets syn at sosiale og emosjonelle ferdigheter blir en prioritert oppgave i framtidens skole.

– Det er riktig at skolen i dag spiller en viktig rolle for barn og unges utvikling av sosial og emosjonell kompetanse, men denne utviklingen må ikke gjøres til gjenstand for evaluering på lik linje med fagkunnskap og faglige ferdigheter. Sosial og emosjonell kompetanse utvikles i relasjon med medelever og lærere, og det er en vesentlig forskjell på å gi formell vurdering av fagprestasjoner i enkeltfag og å gjøre det samme med sosial og emosjonell kompetanse. Det siste kan lett oppleves som en vurdering av personlighet eller personlige egenskaper, advarer Skyvulstad.

For at elever skal få et godt læringsutbytte mener utvalget det er viktig at den digitale kompetansen til lærerne er god.

– Vi mener det er viktig å satse på å utvikle lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse. Samtidig er det viktig at lærerne alltid tas med i beslutninger om digitale læremidler, understreker han.

Deler bekymring om lav kompetanse

Den norske arbeidslivsmodellen bidrar langt på vei til god kompetanseheving i arbeidslivet, men det må gjøres en jobb for at flere får tilgang til kompetansehevende tilbud. Utvalget er bekymret for at de med lav formell kompetanse deltar langt mindre i opplæringstilbud enn de med høyere utdanning. Denne gruppen står i stor fare for å støtes ut av arbeidslivet.

– Vi deler utvalgets bekymring. Det må gjøres en større innsats for at alle arbeidstakere inkluderes i opplæringstilbud. Både for at flere skal stå i arbeid, og for at de skal få gode utviklingsmuligheter og motivasjon, sier Skyvulstad. Her er noe av det vi mener må plass:

• Voksnes rett til videregående opplæring må styrkes.
• Voksne må ha rett til å bli undervist av en lærere med godkjent lærerutdanning og rådgivningstjeneste på lik linje med barn og unge.
• Det er behov for økonomiske støtteordninger som er tilpasset voksnes livssituasjon slik at de får reell mulighet til å fullføre videregående opplæring.
• Opplæringsmuligheter som er spesielt utviklet for voksne må gjøres mer kjent.
• Fagarbeidere med utdaterte fagbrev må gis mulighet til å ta et nytt fagbrev som arbeidslivet etterspør.

Yrkesfagene må møte lokale arbeidskraftsbehov

Utvalget peker på at det trengs flere fagarbeidere, men at det er store regionale variasjoner i rekrutteringsbehovene. Fylkeskommunene oppfordres til å ta større hensyn til det lokale arbeidslivets behov når de dimensjoner skoleplasser i videregående opplæring. Dette er spesielt viktig med tanke på at unge som velger yrkesfag ofte blir boende i hjemkommunen.

– Vi vil at elever velger yrkesfag som fører frem til et yrke arbeidslivet etterspør. Samtidig vet vi at elevenes ønsker er viktig for trivsel og at de fullfører opplæringen, sier nestlederen i Utdanningsforbundet.

Derfor mener vi det er viktig å fortsette å lytte til elevenes utdanningsvalg. Skal flere elever velge et yrkesfag som det lokale arbeidslivet etterspør, må de få mulighet til å bli kjent med yrkene tidlig i grunnskolen.

– For å få til dette må det etableres gode møtearenaer mellom skolen og arbeidslivet. Faget utdanningsvalg må styrkes. Samtidig må lærere i grunnskolen og i videregående opplæring få tilbud om gode etterutdannings- og hospiteringsordninger som gir dem ny og oppdatert kunnskap om arbeidslivet, sier han.

Her finner du rapporten