Ny rapport bekrefter at lærernes lønnsvekst har vært lavere

– Nå er det på tide å se framover. Skal vi løse rekrutteringsutfordringen, må KS erkjenne de faktiske forhold og heve lønnsnivået til lærerne. Denne rapporten blir viktig og skal brukes i de kommende lønnsoppgjørene, sier forhandlingsleder i Unio kommune, Steffen Handal.

Under meklingen i fjorårets lønnsoppgjør ble KS, Unio kommune og Akademikerne kommune enige om å sette ned et partssammensatt utvalg som skulle se på lønnsutvikling for undervisningsansatte, sammenlignet med øvrige ansatte i KS-området. LO kommune og YS kommune godtok senere også dette. Nå er rapporten fra dette arbeidet klar.

Les rapporten her: 

Partssammensatt utvalg. Lønnsutvikling for undervisningsansatte sammenliknet med øvrige ansatte i KS-området.

Lavere lønnsvekst for lærergruppene

Det er Det tekniske beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren (TBSK) som har gjennomført arbeidet. Tidsperioden som er analysert er fra 2004 til 2019. Rapporten slår fast at lærergruppene har hatt svakere lønnsvekst i perioden 2004–2019 enn andre kommunalt tilsatte. Denne svake veksten var sterkest i de første årene. Flere faktorer forklarer noe av årsaken.

Unio og Akademikerne har hevdet at lærergruppene har hatt en betydelig lavere lønnsutvikling enn andre arbeidstakere i kommunesektoren i perioden 2004–2019. KS på sin side har ikke delt denne forståelsen. Derfor hadde Unio og Akademikerne under fjorårets mekling kravet om å nedsette et partssammensatt utvalg for å gjennomgå og gi en analyse av lærernes lønnsutvikling fra forhandlingsansvaret ble overført fra staten til KS i 2004 og fram til i dag.

Grundig rapport

Målet med det partssammensatte utvalget var å få en omforent virkelighetsforståelse om lønnsutviklingen og hvilke elementer som har påvirket den. Forhandlingsleder for Unio kommune, Steffen Handal, sier at han er fornøyd med at rapporten nå er klar.

Dette er en svært grundig rapport som jeg håper bidrar til å rydde bort uenigheten med KS om hvordan lønnsutviklingen i skoleverket faktisk har vært de siste 15 årene. Steffen Handal, forhandlingsleder Unio kommune

Dette er årsakene til forskjellene

Rapporten slår fast at i alle de utvalgte tidsperiodene er den samlede registrerte datolønnsveksten lavere for undervisningspersonalet enn i «kapittel 4, øvrige, eksklusive ledere». Når en ser på hele perioden 2004–2019 er denne forskjellen 14,1 prosentpoeng.
Dersom lærergruppene hadde hatt den samme gjennomsnittlige lønnsutviklingen som øvrige kommunalt tilsatte i perioden 2004–2019, ville dagens gjennomsnittlige lønnsnivå for lærerne, vært ca 50 000 kr høyere.

Rapporten viser også at det er i den første del av perioden (2004–2009) at forskjellen i lønnsvekst har vært størst. I perioden fra 2010–2018 har undervisningspersonalet hatt tilsvarende sentralt avtalt lønnsvekst som «kapittel 4, øvrige eksklusive ledere». Denne positive trenden ble brutt i 2019-oppgjøret, som endte i mekling.
Rapporten gir en grundig analyse av årsakene til forskjellen i registrert lønnsvekst.

Forskjellene kan blant annet forklares med:

• resultatene av de sentrale tariffoppgjørene
• lokal lønnsdannelse herunder resultat av pottforhandlinger
• strukturelle forhold

Ved sammenligning av samlet lønnsvekst for hele perioden 2004–2019 er det viktig å være klar over at både «renters-rente-effekten» og strukturelle forhold forklarer noe av forskjellen i registrert lønnsvekst.

Unio mener at rapporten i stor grad avkrefter mye av argumentasjonen vi tidligere har hørt fra KS om at strukturelle endringer forklarer lav lønnsvekst for lærerne.

Utvalget har gjort beregninger på de strukturelle faktorene som endringer i ansiennitetssammensetning, kompetansesammensetning og omfang av arbeid på ubekvemme tider og har funnet at disse, hver for seg, påvirker en liten del av differansen i lønnsvekst for perioden 2004–2019.

Fakta på bordet

Handal sier at han er glad for at vi nå har fakta på bordet om hva som har skjedd i årene etter at KS fikk forhandlingsansvaret.

– Vi har vært opptatt av å rydde vekk debatten om ulik tolkning av lønnsstatikk og ikke minst få kunnskap om hva disse forskjellene skyldes. Det vet vi mer om nå, sier Handal.

Har protestert underveis

Handal minner om at i disse 15 årene har det vært tre Unio-streiker og mekling i nesten alle hovedoppgjør.

I årene 2008, 2010 og 2012 handlet streikene i hovedsak om lønnskrav, og i 2014 var det arbeidstid. I 2010 fikk lærerne ekstra uttelling for dårlig lønnsutvikling i perioden 2007–2009.

– Vi har protestert overfor arbeidsgiverne og KS underveis, og vi har påpekt de store utfordringene med å beholde og rekruttere lærere til yrket. Skal vi kunne rekruttere og beholde nok lærere i skolen må lønnsnivået for lærerne opp, sier Handal.

Det har også etter 2004 skjedd en harmonisering av lønnsnivåene mellom undervisningspersonalet og øvrige ansatte med høyere utdanning i KS-området. Det har blant annet høyskolegruppene, som barnehagelærere og sykepleiere hatt glede av.