Nei i uravstemningen: PBL-oppgjøret til mekling

PBL logo
Det blir mekling i PBL etter at det ble nei i uravstemningen.

Uravstemningen i PBL ble avsluttet onsdag, og et flertall av de som deltok stemte nei. Sentralstyret i Utdanningsforbundet har dermed bestemt seg for ikke å godkjenne resultatet i tarifforhandlingene med PBL.

Publisert 30.10.2020

28,8 prosent av Utdanningsforbundets 7319 medlemmer i PBL valgte å avgi stemme ved uravstemningen som ble avsluttet på onsdag. Av disse stemte 71,7 prosent nei, mens 28,3 prosent stemte ja til oppgjøret. Dette betyr at av den totale medlemsmassen stemte 20,7 prosent av Utdanningsforbundets medlemmer i PBL nei til å godta forhandlingsresultatet. 8,1 prosent av medlemmene i PBL stemte ja. 71,2 prosent av medlemmene valgte ikke å stemme.

Deltakelsen i PBL-avstemningen var riktignok lav, men de som har stemt har likevel sendt et tydelig signal til sentralstyret i Utdanningsforbundet. En enstemmig forbundsledelse har derfor valgt å følge rådet fra flertallet av de som stemte, og sier dermed nei til oppgjøret. Klokken 12.00 i dag fikk også PBL beskjed om at årets lønnsoppgjør ikke er godkjent av Utdanningsforbundet.

Det betyr at årets oppgjør nå går til riksmekleren hvor det skal mekles. Datoen for dette er ennå ikke satt. I meklingen vil Utdanningsforbundets nestleder, Terje Skyvulstad, mekle på vegne av Utdanningsforbundet, og en eventuell konflikt vil også være i regi av Utdanningsforbundet og ikke en del av en hovedsammenslutning.

– Ikke et godt oppgjør

Allerede da forhandlingsresultatet var klart, sa forhandlingsleder Terje Skyvulstad at han ikke var fornøyd med resultatet.

– Dette er dessverre ikke et godt oppgjør, var hans første kommentar

Skyvulstad har derfor forståelse for hvorfor medlemmene har stemt som de har gjort i årets uravstemning. 

– 1,7 prosent er ikke mye, og vi hadde i utgangspunktet helt andre ambisjoner for årets oppgjør.

– Koronapandemien snudde imidlertid alt på hodet, og har sendt landet ut i en krise. I vår tid har det aldri vært lignende forhold i noen av forhandlingene, og det er store utfordringer på svært mange felt i samfunnet. Vi valgte derfor å anbefale den samme rammen som andre yrkesgrupper i Norge har fått i år.

Viktig signal fra medlemmene

At medlemmene har vent tommelen ned til dette, mener Skyvulstad at PBL må merke seg før meklingen starter.

– Koronapandemien har gjort arbeidsdagen for de som jobber i barnehager ekstra utfordrende og strevsom. Barnehagelærerne, det være seg i det private eller offentlige, står i førstelinjen, med de belastningene og bekymringene det fører med seg.

– At en svært høy andel av de som jobber i PBL er kvinner – faktisk over 90 prosent – er også et viktig argument å huske på i meklingen. Yrker som er kvinnedominerte vet vi er lavtlønnende, og det er det viktig at det blir gjort noe med, mener Skyvulstad.

– Misnøyen må tas på alvor

Den tydelige tilbakemeldingen fra de av Utdanningsforbundets medlemmer i PBL som deltok i uravstemningen er noe Skyvulstad tar med seg inn i meklingen, og mener bør være et viktig bakteppe når det nå skal mekles.

– Resultatet av uravstemningen viser en misnøye som vår motpart må ta på alvor. Da må også PBL være med slik at vi i fellesskap sørger for at å finne en løsning på denne utfordringen.

– Vi er klar over at de økonomiske forholdene er omtrent som da vi startet forhandlingene tidlig i oktober, og at de to andre organisasjonene, Fagforbundet og Delta, har godtatt oppgjøret. Det betyr dessverre at det reelle handlingsrommet ikke er av noen størrelse. Men, nå skal det mekles, og det er en alvorlig situasjon. Da forventer vi at de involverte partene tar ansvar for å finne en løsning som våre medlemmer finner tilfredsstillende, sier Utdanningsforbundets nestleder.