Nei i uravstemningen – KS-oppgjøret går til mekling

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet 2020–2023 (leder i Utdanningsforbundet 2016–2019, 2. nestleder 2013–2015). Bildet er tatt i november 2019.
KS-oppgjøret går til mekling. Et flertall stemte nei i uravstemningen. Foto: Stig Weston

Sentralstyret i Utdanningsforbundet har ikke godkjent forhandlingsresultatet i lønnsoppgjøret med KS. Styret lyttet til rådet fra uravstemningen, som endte med et nei-flertall. Dermed går oppgjøret til mekling.

Publisert 19.10.2020

En tredjedel av Utdanningsforbundets 94.700 medlemmer i KS-området valgte å avgi stemme ved uravstemningen. Av disse stemte 58,5 prosent nei og 41,5 prosent ja. Dette betyr at 19,4 prosent av medlemmene våre i KS har stemt nei til å godta forhandlingsresultatet, 13,8 prosent har stemt ja – og at 66,8 prosent ikke stemte.

Selv om deltakelsen var såpass lav og resultatet totalt sett ikke gir veldig tydelige signaler til forbundsledelsen, valgte et enstemmig sentralstyre å følge rådet fra flertallet av medlemmene som stemte. Det betyr at KS i dag har fått vite at Utdanningsforbundet ikke har godkjent årets tariffoppgjør – og at oppgjøret nå går til mekling hos riksmekleren. Dato for meklingen er foreløpig ikke satt.

I meklingen møter Steffen Handal som forhandlingsleder på vegne av Utdanningsforbundet, ikke Unio kommune som han vanligvis gjør. Siden alle Unio-forbundene med unntak av Norsk Sykepleierforbund har akseptert KS-oppgjøret, skjer hverken meklingen eller en eventuell konflikt i regi av Unio.

Ikke fornøyd

Steffen Handal har stor forståelse for at medlemmene ikke er fornøyde med resultatet i lønnsoppgjøret. Det er ikke han heller.

– Isolert sett er det dårlig. Det sa jeg da jeg kom ut av forhandlingene og det mener jeg fremdeles. En ramme på 1,7 prosent er langt unna det vi hadde lagt planer for da oppgjøret startet i vinter. Men så kom koronapandemien og sendte landet ut i en krise. Mange har mistet jobben. Kommunekassene er bunnskrapte. Dette lønnsoppgjøret ble gjennomført i et unntaksår. Derfor valgte vi å anbefale den samme rammen som andre yrkesgrupper har fått. Vi måtte legge til grunn at det ikke var mer penger å hente fra kommunene og fylkene denne gang, forklarer Handal.

Handal forventer at KS tar uravstemningsresultatet på alvor: Lærernes lønnsutvikling har i en årrekke vært for dårlig. Vår frustrasjon over dette er både stor og berettiget.

– Under koronakrisen har lærerne stått i førsterekken og tatt noen av de aller tyngste takene i dugnaden for Norge. Det er godt dokumentert fra flere undersøkelser at lærerne i grunnskolen og videregående opplæring siden mars har lagt ned atskillige timer med ekstraarbeid for å gi elevene best mulig undervisning og oppfølging. De må gi både hjemme- og skoleundervisning, de må snu om på undervisningsopplegg nærmest på dagen når skoler og elever må ut i karantene – og de har fått ansvar for renholdstiltak flere steder. Alt dette ekstraarbeidet gjør de gratis. Det blir omtrent aldri kompensert, verken i form av penger eller avspasering, fastslår Steffen Handal.

Politisk ansvar

Han påpeker også at arbeidsdagene for barnehagelærerne har vært langt mer hektiske og belastende etter gjenåpningen, med høyt sykefravær, lav bemanning og arbeidskrevende smitteverntiltak.

– På toppen av dette ser vi nå at barnehager og skoler over hele landet må kutte i budsjettene. Økonomien blir trangere og trangere, mens myndighetenes krav til medlemmene våre blir flere og flere. Statsråden har i månedsvis lovet full kompensasjon for kommunenes merutgifter til koronatiltak, men foreløpig oppleves dette som tomme løfter for mange av våre medlemmer. Både lærere og ledere er slitne etter å ha strukket seg svært langt i lang tid, konstaterer Handal.

At koronakrisen i enda større grad har tydeliggjort den samfunnskritiske rollen lærere i skole og barnehage har, bør mane politikere – både lokalt og sentralt – til handling, mener Handal.

– Norge trenger sårt flere kvalifiserte lærere, både i barnehagene og i skolene. Å sørge for rekruttering til læreryrkene er et politisk ansvar. Norge har råd til et lønnsnivå for disse yrkene som både rekrutterer og beholder de som er der i dag, sier Handal.

Han understreker videre:

– Med dette bakteppet gikk medlemmene til uravstemningen over årets oppgjør. Resultatet gir et godt bilde av situasjonen. Ansvaret for å finne en løsning i meklingen som ligger foran oss må også KS ta sin rettmessige del av. De økonomiske omstendighetene er de samme som da vi forhandlet i september. I tillegg har de andre hovedsammenslutningene godtatt oppgjøret. Det gir oss dessverre et veldig lite handlingsrom. Likevel skal det mekles. Vi går inn i dette med forventning om at alle involverte erkjenner alvoret og tar medansvar for å finne en løsning som peker framover og indikerer den positive lønnsutviklingen landets lærere virkelig fortjener.

Dersom vi ikke kommer til enighet med KS i meklingen, vil Utdanningsforbundet ta ut medlemmer i KS-området i streik. Oslo kommune er eget tariffområde og derfor ikke omfattet av denne uravstemningen.

Les alt om lønnsoppgjøret her

Sitert

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet