Meklingsløsning i KS-området

Utdanningsforbundet og KS er enige om en meklingsløsning i tariffoppgjøret: Det opprinnelige forhandlingsresultatet legges til grunn. I tillegg er partene enige om et videre arbeid med lønnsstatistikk for lærere og et partsarbeid om hvordan andelen lærere med godkjent utdanning kan økes i skolen.

Meklingen i hovedtariffoppgjøret med KS var planlagt å gå første uke i januar. Men kontakt mellom partene og utsikt til en enighet gjorde at riksmekleren kunne legge fram en tilleggsprotokoll denne uken.

Tariffoppgjøret for i år på KS-området er dermed avsluttet, og Utdanningsforbundet har fått den samme tariffavtalen som de andre partene i kommunesektoren har godtatt. Dermed blir det ikke streik i skoler og barnehager.

Tilleggsprotokollen omtaler de to viktigste tariffutfordringene for Utdanningsforbundet; en svak lønnsvekst for lærerne over flere år, og den utstrakte bruken av lærere uten godkjent lærerutdanning i skolene. Protokollen fastslår at det skal arbeides videre med lønnsstatistikk for lærere som skal legges til grunn for tariffoppgjøret i 2021 og det skal vurderes tiltak som kan øke andelen lærere med godkjent utdanning. 

Spørsmål og svar om meklingsløsning i KS-oppgjøret

Vanskelig beslutning

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, medgir at det har vært en svært krevende og en vanskelig beslutning å ta.

– Jeg har hele tiden understreket at isolert sett er det økonomiske resultatet i dette oppgjøret for dårlig, og langt unna det vi hadde ambisjoner om før pandemien. Sentralstyret mener likevel at det ikke er tiden for å ta det store slaget og gå ut i streik nå. Dette har vi kommet fram til etter grundige vurderinger, der alle alternativer er lagt på bordet og veid opp mot hverandre. Vi forstår at noen kan være uenige i dette, for her er det ingen enkle fasitsvar. Vi landet på det vi mener er riktig i dagens situasjon, sier Handal.

Samtidig understreker han at dette kun handler om å utsette en kamp som må tas i kommende oppgjør.

Jeg har hele tiden understreket at isolert sett er det økonomiske resultatet i dette oppgjøret for dårlig, og langt unna det vi hadde ambisjoner om før pandemien.

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet

Helhetsvurdering for flere tariffområder

Sentralstyret har gjort en helhetsvurdering og valgte å unngå konflikt for to av de største tariffområdene der Utdanningsforbundet ikke hadde enighet med arbeidsgiver i årets oppgjør, KS og Oslo kommune. I begge områdene ble det et nei-flertall i uravstemningene, og i begge områdene var deltakelsen slik at resultatet bare var rådgivende.

Det er lagt avgjørende vekt på to forhold: Hensynet til elevene som siden mars har hatt et dårligere tilbud som følge av pandemien og det faktum at rammene for oppgjøret var helt fastlåste, ikke minst på grunn av den økonomiske krisen.

– Koronapandemien har slått kraftig inn i norsk økonomi, og vi må erkjenne at rammen for årets lønnsoppgjør på 1,7 prosent har vært nærmest ubrytelig. Selv om lærere og ledere, i barnehager og skoler over hele landet, har gjort sitt ytterste for å at barn og unge skal få et godt opplæringstilbud, så har koronasituasjonen allerede svekket skole- og barnehagetilbudet. Dette gjør det vanskelig å sette i gang en streik uten å ramme barn og unge ytterligere. Dette oppgjøret hadde ikke lenger økonomiske rammer til å innfri våre krav, mener Handal.

Oppgjør på vent

Handal legger til at valget er tatt også for å bevare vår gjennomslagskraft.

– Vi er ikke i tvil om at vi har medlemmer som både våger og evner å ta en konflikt. Det vet også KS godt. Få andre har streiket mot KS like mye som oss. Det sentralstyret nå måtte ta stilling til, var om vi skulle akseptere et meklingsresultat eller gå ut i streik under vilkår vi mente gjorde det svært vanskelig å presse fram forbedringer. Noen ganger kan det være helt rett å ta en kamp selv om den neppe vil gi uttelling her og nå. Men for oss ble det utslagsgivende at vår streik ville komme til å ramme barn og elevers opplæringstilbud ekstra hardt i en krevende situasjon, sier Handal, og fortsetter:

– Ved å godta dette resultatet har vi nærmest satt et oppgjør på vent. De prioriteringene vi gikk inn i lønnsoppgjøret i 2020 med, handlet ikke minst om å kompensere for lærernes lønnsetterslep. De prioriteringene står ved lag, og vil bli lagt til grunn for våre krav i 2021 og 2022.

– En dyp og berettiget frustrasjon blant lærerne i skolene og barnehagene har bygget seg opp over flere år. En frustrasjon over lønnsutviklingen og den manglende verdsettingen av det samfunnskritiske arbeidet de gjør. En frustrasjon over lærermangelen som ingen tar virkelig tak i. I en fersk undersøkelse sier over halvparten av lærerne at de vurderer å forlate lærerjobben. Det er svært urovekkende. Å sikre rekrutteringen og beholde de lærerne vi har i dag er et presserende samfunnsproblem. KS er nødt til å ta innover seg dette alvoret i de kommende oppgjørene og ta det ansvaret de har for å løse dette, understreker Handal.

Peker framover

Protokollen fra riksmekleren slår fast at det skal nedsettes et partssammensatt utvalg som skal drøfte og beskrive endringer i tariffbestemmelser som kan øke andelen undervisningspersonale med godkjent utdanning. Dette arbeidet skal settes i gang når Utdanningsdirektoratet har gjennomført oppdraget fra Kunnskapsdepartementet om å analysere ulike statistikkilder for bruk av ukvalifiserte i skolen.

I protokollen er partene også enige om å følge opp statistikkarbeidet om lærernes lønnsutvikling og at det arbeidet skal legges til grunn for tariffoppgjøret i 2021.

Protokollen inneholder dessverre ingen forpliktende løfter, men peker framover og gir prioritet til to saksfelt som er svært viktige for oss i de kommende tariffoppgjørene, sier Handal og fortsetter:

Norge trenger sårt flere kvalifiserte lærere, både i barnehagene og i skolene. Å sørge for rekruttering til læreryrkene er et politisk ansvar. Norge har råd til et lønnsnivå for disse yrkene som både rekrutterer og beholder de som er der i dag.

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet

Ny hovedtariffavtale

Enigheten i oppgjøret betyr at hovedtariffavtalen som ble anbefalt av partene den 16. september blir bindende, i tillegg til protokollteksten partene er blitt enige om i meklingen.

Denne avtalen har en total ramme på 1,7 prosent, som er det samme som resultatet i frontfaget. Tilleggene gis med virkning fra 1. september og betyr at alle Utdanningsforbundets grupper i KS får lønnstillegg på mellom 1400 og 1900 kroner. Tilleggene blir etterbetalt. Årsaken til at lønnstilleggene i KS-området er relativt lave sammenliknet med noen av de andre tariffområdene er at det har vært relativt høy glidning og overheng.

Her kan du lese hovedtariffavtalen (vedlegg til protokoll)

Riksmeklerens møtebok (tilleggsprotokoll 10. desember)

Ramme, overheng og glidning – dette betyr de vanskelige uttrykkene

Lønnskalkulator for KS

Steffen Handal om tariffoppgjøret 2020

Partene er enige om:

  • Kommunesektoren har samlet sett fått en ramme på 1,7 prosent.
  • Alle får et sentralt tillegg fra 1. september 2020 på mellom 1400 og 1900 kroner. Dette beløpet får den enkelte på toppen av sin inntekt. Ny garantilønn justeres tilsvarende.
  • Alle ledere i kapittel 4 får et generelt, prosentvist tillegg på 0,3 prosent av egen grunnlønn per 31. august i år. Tillegget får virkning fra 1. september 2020.
  • Det ble ikke avsatt midler til lokale forhandlinger i 2020.
  • Det nedsettes et partssammensatt utvalg om kompetanse. Dette utvalget skal se på ulike temaer knyttet til kompetanse, læring, utvikling og omstilling.
  • Det nedsettes et partssammensatt utvalg om heltidskultur. Utvalget skal særskilt arbeide med ulike avklaringer vedrørende langvakter og fleksiressurs.

I meklingen ble partene enige om en tilleggsprotokoll. I protokollen omtales de to viktigste tariffutfordringene for Utdanningsforbundet; en svak lønnsvekst for lærerne over flere år, og den utstrakte bruken av undervisningspersonale uten godkjent utdanning i skolen.

Protokollen fastslår at før det kommende lønnsoppgjør skal det arbeides videre med lønnsstatistikk for lærere, og at denne skal legges til grunn for tariffoppgjøret i 2021.

I tillegg skal det være et partsarbeid før hovedtariffoppgjøret i 2022 om hvordan andelen lærere med godkjent utdanning kan økes i skolen.   

Sitert

Avbildet: Steffen Handal

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet