Lønnsoppgjøret: Dette er meklingsløsningen i staten

Fra venstre: Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup, forhandlingsleder Pål N. Arnesen i YS Stat, forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind i Unio, forhandlingsleder Anders Kvam i Akademikerne og forhandlingsleder Egil Andre Aas i Lo Stat. Foto: Lars Kolltveit

Seks timer på overtid kom det til enighet i meklingen i årets lønnsoppgjør i staten.

Publisert 15.10.2020, sist endret 15.10.2020

– Det ble ikke store lønnstillegg i staten heller. Men vi er fornøyd med at tillegget er gitt som prosentvis tillegg på A-tabellen. Resultatet er i tråd med det som andre tariffområder har oppnådd, sier Terje Skyvulstad, nestleder i Utdanningsforbundet og medlem av forhandlingsutvalget i Unio.

Akseptabelt resultat

Årets hovedtariffoppgjør i staten endte med brudd 14. september fordi staten viste liten forhandlingsvilje. Unios forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind er glad for at staten viste større fleksibilitet i meklingen.

– Staten kom våre krav i møte og vi sikret et akseptabelt resultat for våre medlemsgrupper, sier Lind.

– Resultatet av meklingen er ikke noe vi jubler over, men det er et akseptabelt resultat for våre medlemmer i et veldig spesielt tariffoppgjør, legger hun til.

Hun understreker at Unio har vært opptatt av å ta samfunnsansvar i en vanskelig situasjon for norsk økonomi og arbeidsliv.

Resultatet i meklingen innebærer at Unios medlemmer i staten totalt sett er sikret reallønnsvekst. Dette sikres gjennom et generelt, sentralt tillegg på 0,44 prosent, gjeldende fra 1. oktober 2020. Det betyr også at det ikke settes av sentrale midler til lokale lønnsforhandlinger i år. Ansatte i lønnstrinn 47-63 får et tillegg på 0,54 prosent, noe som gir oppgjøret en likelønnsprofil.

Oppgjøret er innenfor rammen til frontfaget på 1,7 prosent. Denne økningen inkluderer det såkalte overhenget fra 2019, som er beregnet til 1,2 prosent i staten.

Riksmeklerens møtebok (pdf)

Bedre verktøy for tillitsvalgte

I tillegg har Unio fått gjennom endringer i forhandlingsbestemmelsene som gir de tillitsvalgte bedre verktøy i sitt arbeid på arbeidsplassen. Blant annet er likestillingsbestemmelsene utvidet til også å gjelde andre former for diskriminering, som etnisk diskriminering. Tillitsvalgte vil også sette pris på gjennomslaget for såkalte «samtidige krav».

– Disse gjennomslagene viser at det var riktig å gå i mekling i år, og er små men viktige framskritt i arbeidet for et trygt og regulert arbeidsliv, sier Guro Elisabeth Lind.