Koronapandemien gjorde at årets hovedoppgjør i statlig sektor måtte utsettes fra april til september. Pandemien har også ført til at norsk økonomi har endret seg dramatisk.

– Dette er et veldig spesielt lønnsoppgjør. Våre medlemmer har levert helt nødvendige bidrag til dugnaden under korona, og hadde fortjent et romslig oppgjør. Men hensynet til norsk økonomi tillater ikke det i år, sier Lind.

Hun presiserer at Unio vil ta samfunnsansvar under årets forhandlinger.

– Vi skal ta hensyn til situasjonen i norsk økonomi, og til resultatet i frontfaget. Samtidig er det viktig å huske at frontfaget er en norm, og ikke en fasit, for andre oppgjør. Arbeidstakere med høyere utdanning i offentlig sektor henger etter lønnsmessig. Det er en viktig grunn til at det er rekrutteringsproblemer i flere viktige yrker i offentlig sektor. Også dette oppgjøret må bidra til at utdanning og kompetanse lønner seg, understreker Lind.

Hun sier Unio prioriterer sentrale tillegg i årets oppgjør.

– Vi krever et prosentvis generelt tillegg til alle. Det er viktig for oss å sikre alle en reallønnsvekst. Dette hensynet veier tyngst i dette oppgjøret. Våre medlemmer skal ha sin del av kaken, sier hun.

Frist for forhandlingene i staten er 15. september. Kommer ikke partene til enighet da, går lønnsoppgjøret til mekling.

– Vi forventer tøffe forhandlinger, men har et sterkt ønske om å komme til enighet ved forhandlingsbordet, avslutter Unios forhandlingsleder i staten, Guro Elisabeth Lind.

Les Unio stats krav her.

Unio forhandler på vegne av over 34.000 medlemmer og Utdanningsforbundet har om lag 2.200 medlemmer i staten.

– Unio krever generelle, prosentvise tillegg. Dette kravet er Unio alene om å fremme i forhandlingene, påpeker Utdanningsforbundets nestleder Terje Skyvulstad, som sitter i Unios forhandlingsutvalg i staten.