Nedenfor finner du en kort oversikt over utvalgets forslag og begrunnelse som er inntatt i NOU 2019:23 Ny opplæringslov kapittel 37.

Gjeldende regler og dagens utfordringer

Dagens opplæringslov har ingen regulering av bruk av tvang eller fysisk inngripen mot elever som står i fare for å skade andre. Utover skolebytte og sanksjoner fastsatt i skolens ordensreglement er det ikke hjemmel i opplæringsloven til å bruke andre inngripende tiltak overfor elevene.

Det er likevel slik at dersom det oppstår en nødssituasjon så kan en ansatt på skolen ha adgang til å gripe inn fysisk mot elever etter straffelovens bestemmelser om nødrett og nødverge, jf. straffeloven § 17 og 18. Vilkårene er imidlertid strenge og terskelen er høy for at en ansatt kan gripe inn med hjemmel i straffelovens bestemmelser.

Opplæringslovutvalget legger til grunn at det i dag brukes tvang mot elever, og at ikke all tvangsbruk kan vurderes som nødrett og nødverge, og at det rettslige grunnlaget er uklart. Mange i opplæringssektoren opplever det som problematisk at det brukes tvang uten at det er avklart om praksisen er lovlig, og i så fall på hvilket grunnlag. Dette skaper en usikkerhet og oppfattes som utrygt både for elever og ansatte.

Opplæringslovutvalget har vært i tvil om det skal foreslås å regulere tvang i den nye loven fordi en slik regulering reiser mange etiske, faglige og rettslige spørsmål. Når utvalget likevel velger å foreslå regler er det fordi det for lenge har vært slik at offentlig utvalg har vist til andre prosesser som begrunnelse for ikke å foreslå regler. Utvalget mener derfor at det er påkrevd at det nå gis regler om bruk av tvang i skolen.

Opplæringslovutvalgets forslag

Formålet med forslaget

Formålet med utvalgets forslag til regulering er å avverge skade, bedre rettsikkerheten, bidra til økt åpenhet og dermed øke bevisstheten om bruk av tvang i skolen. Utvalgets forslag skal bidra til å begrense bruken av tvang.

Forebygging

Utvalget foreslår at det presiseres i loven at skolen har en plikt til å arbeide forebyggende slik at det å gripe inn fysisk ikke blir nødvendig, se utvalgets forslag § 12-1.

Hjemmel for ansatte til å gripe inn med mild tvangsbruk

Utvalget foreslår å gi hjemmel for at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk overfor elever for å opprettholde orden og avverge skade på personer eller vesentlig skade på eiendom i § 12-1 (2).

Forslaget åpner for at ansatte i noen situasjoner skal kunne gripe inn med fysiske tiltak for å opprettholde orden eller avverge skade før situasjonen eventuelt eskalerer til en nødretts- eller nødvergesituasjon. Det foreslås derfor at det presiseres i lovteksten at tiltak bare kan brukes når det er nødvendig for å unngå mer inngripende tiltak.

I den foreslåtte hjemmelen presiseres det at de fysiske inngrepene skal være så få, kortvarige og skånsomme som mulig, og at det ikke skal brukes inngrep overfor eleven i større grad enn nødvendig. Tiltaket kan ikke opprettholdes lenger enn til den akutte situasjonen er avklart, og kan ikke ivareta andre formål enn å holde ro og orden eller avverge skade

Det er viktig å være klar over at det er en rekke inngrep den foreslåtte hjemmelen ikke åpner for. Dette gjelder for eksempel fysiske tiltak for å avverge skade på eleven selv, tvang i opplæringsøyemed, og tiltak som innebærer bruk av straff eller inngrep der eleven kommer til skade.

Krav om rapportering og dokumentasjon

Utvalget foreslår at det lovfestes både en dokumentasjons- og varslingsplikt i de tilfeller det har vært gjennomført fysiske tiltak med hjemmel i ny § 12-1, se forslagets § 12-1 (4). Begrunnelsen for dette er at det er viktig for elevens rettsikkerhet, og for å kunne avdekke risiko og gjøre en vurdering av om det skal gjennomføres forebyggende tiltak.

Videre prosess

Opplæringslovutvalgets utredning NOU 2019:23 har allerede vært på høring med høringsfrist den 1. juli 2020. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å sende høringsnotat med forslag til ny opplæringslov på høring våren 2021. Regjeringen tar sikte på å legge fram et lovforslag om ny opplæringslov for Stortinget våren 2022. Det betyr at det kommer nye høringsrunder før nye regler om skadeforebygging eventuelt blir vedtatt av Stortinget.

Her kan du lese Utdanningsforbundets høringssvar til NOU 2019:23