Karakterbasert opptak: – Fører til økt segregering

– For det første er navnet «fritt skolevalg» misvisende. Med regjeringens forslag vil bare de flinkeste kunne velge skole fritt. Karakterbasert opptak er et bedre begrep, understreker leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet.

– For det andre er det alvorlig at fylkeskommunene mister muligheten til å tilpasse inntaksordningene til de lokale elevenes behov. Norske fylker er så ulike at de ikke kan ha samme inntaksordning. Regjeringens forslag framstår som virkelighetsfjernt og som ren ideologi.

Regjeringens forslag til endringer i opplæringsloven hadde høringsfrist 31. desember i fjor, og Utdanningsforbundet er blant flere organisasjoner som er skeptiske.

Her kan du lese høringssvaret fra Utdanningsforbundet. 

Blant medlemmer og tillitsvalgte har engasjementet vært stort, og høringsuttalelsen er basert på uttalelser fra alle fylkeslag.

I januar kom en studie fra Oslo Met der forskerne sammenliknet ulike inntaksmodeller i videregående skoler med studiespesialisering i Oslo.

De fant at karakterbaserte inntak gir størst segregering: Elevene med lavest karakterer konsentreres på noen skoler på Oslos øst, de med høyest snitt får plass på noen sentrumsskoler eller på vestkanten.

– Rammer de som sliter

- Erfaring og forskning viser at karakter- og konkurransebaserte inntaksordninger ofte fører til økt sosial segregering ved at elevene ender opp på A- og B-skoler, påpeker Handal:

- Elever med de vanskeligste forutsetningene for å lykkes i skolen, vil kunne bli pålagt ytterligere byrder med lengre reisevei og hyppigere bytte av skole. Det vil ramme elevene som sliter mest fra før. I verste fall risikerer vi økt frafall som følge av forslaget, sier Handal.

I høringen tok instansene stilling til to modeller:

• Alternativ 1: Fylkeskommunen skal innføre fritt skolevalg i hele fylket eller innenfor fastsatte inntaksområder.
• Alternativ 2: Fylkeskommunen skal innføre fritt skolevalg i hele fylket og kan bare fastsette inntaksområder dersom det kan begrunnes i store avstander eller trafikale forhold.

Utdanningsforbundet støtter ingen av modellene. Det er bred enighet i organisasjonen om at det vil være uheldig å tvangsinnføre én spesifikk inntaksmodell for alle fylker.

Alternativ 1 gir fylkeskommunene mulighet til å dele fylket inn i ulike inntaksområder. Forutsetningen er at elevene har krav på å velge mellom minst to skoler med samme tilbud innenfor hvert område. Det er helt urealistisk i de fleste fylker. Dermed er denne muligheten lite verdt i praksis.

– Ikke reell utredning

Utdanningsforbundet synes nåværende rett, der fylkene selv bestemmer inntaksordning, gir en mye bedre mulighet til å tilpasse etter elevenes behov, fylkets geografi og bosettingsmønster, behovene til det lokale næringslivet og andre viktige distriktspolitiske hensyn.

– En viktig begrunnelse for regionreformen var å gi de nye og større regionene økt myndighet. Regjeringens forslag viser at dette ikke er mye verdt sammenlignet med ideologisk overbevisning om at konkurranse alltid skaper rettferdighet og best kvalitet, mener Handal.

– Jeg kan ikke se at forslaget er i tråd med formuleringen i regjeringserklæringen om at regjeringen vil «utrede ulike modeller for fritt skolevalg som sikrer elevenes rett til å velge skole og som ivaretar hensynet til en desentralisert skolestruktur». Forslaget bygger ikke på en reell utredning, det er ikke redegjort for de faktiske konsekvensene.

I podkasten Lærerrommets episode 26 «Hva skal gi skoleplass i VGS?» kan du høre mer om dette temaet. Du finner Lærerrommet på iTunes, Acast, SoundCloud, Spotify eller hør den direkte her: 

Episode 26: Hva skal gi skoleplass i VGO?