Nå som vi går inn i en kaldere årstid har mange internasjonale medier, basert på internasjonale undersøkelser, skrevet hvor viktig det er med god og hyppig ventilasjon for å begrense smitte. Men hvor farlig er dårlig inneklima, og hva kan gjøres for å minske smittefaren for de som er i samme rom som mange andre i store deler av dagen?

Folkehelseinstituttet (FHI) er nokså forsiktige i sine anbefalinger om ventilasjon, og skriver til Utdanningsforbundet at «Man kan ikke utelukke situasjoner med smitte gjennom luft med aerosoler, men for SARS-CoV-2 er luftsmitte vurdert som mindre viktig».

Generelt anbefaler de å «sikre tilstrekkelig lufttilførsel da dette vil kunne redusere antall viruspartikler i lufta. For høy luftutskiftning kan imidlertid føre til at innelufta blir for tørr, noe som kan øke risikoen for å få luftveisinfeksjoner. Det anbefales derfor i utgangspunktet normal drift av ventilasjonsanlegg. Siden dråpesmitte ansees som viktigste driver under pandemien, vil inneluften ha begrenset betydning for smittespredning», skriver seniorrådgiver Solveig Jore i en mail til Utdanningsforbundet.

WHO: – Ventilasjon er en viktig faktor

Verdens helseorganisasjon (WHO) er på sin side langt tydeligere i sine anbefalinger om god ventilasjon. På sine nettsider skriver de at «Ventilasjon er en viktig faktor for å forhindre at viruset som forårsaker COVID-19 spres innendørs.». De har også viet ekstra oppmerksomhet til innendørsklimaet på skoler og i tilsvarende lokaler:

«På alle arbeidsplasser, skoler og turistinnkvartering skal det være frisk, ren luft. WHO anbefaler økt ventilasjon, naturlig eller mekanisk, helst uten resirkulering av luften. Hvis luften resirkuleres bør filtrene rengjøres regelmessig, spesielt for jobber der en person har middels eller høy risiko for eksponering for COVID-19.», skriver WHO i denne nettsaken. 

I en annen nettsak publisert på WHOs hjemmesider har de intervjuet doktor Maria Neira. Hun understreker i intervjuet at «Ventilasjon er en veldig viktig faktor for at viruset ikke skal spres innendørs», og trekker spesielt frem skolene i intervjuet.

Anbefaler utlufting av klasserom hver halve eller hele time

Det danske nettstedet videnskap.dk har hentet en rekke gode råd fra det de selv omtaler som «noen av landets ledende forskere innen ventilasjon og inneklima», og ser spesielt på situasjonen i skoler og barnehager: Luft mye, gjerne hver hele eller halve time, lyder rådene.

«Klasserom, barnehager og lignende institusjoner er gode eksempler på rom der tettheten til mennesker kan være høy uten nødvendigvis å ha ventilasjonsanlegg.» Videre heter det at «Det er alltid bra å lufte av hensyn til inneklimaet, men korona er en ny god grunn til å sørge for at luften skiftes regelmessig, spesielt i rom med mange mennesker», og «Klasserom, barnehager og lignende institusjoner er gode eksempler på rom hvor tettheten av folk kan være høy uten at det nødvendigvis er ventilasjonsanlegg. Her er anbefalingen fra forskerne at man bør ha gjennomtrekk ofte – hver halve eller hver hele time.», heter det i artikkelen. 

Spansk storavis: 12 av 24 smittes

Den spanske storavisen El País har en meget illustrerende, grafisk fremstilling av hvordan god ventilasjon dramatisk reduserer smittefaren i et klasserom. Ifølge artikkelen vil en smittet lærer i snitt smitte hele 12 elever i en klasse med 24 i løpet av to timer med vanlig undervisning når det ikke er tatt noen smittevernhensyn. Hvis elever og lærer bruker maske synker antallet som statistisk sett vil bli smittet betydelig, men mest synker smittefaren om det er jevnlig ventilasjon og klasserommet ventileres fullstendig etter en time: El País skriver at det statistisk sett kun en av de 24 elevene som da vil bli smittet. 

«Hvis rommet ventileres i løpet av undervisningen, enten med frisk luft eller mekanisk, og timen stoppes etter en time for å få helt ny, frisk luft, faller risikoen dramatisk.», understrekes det i saken.

Rett etter at amerikanske helsemyndigheter oppdaterte sin råd for ventilasjon på skoler understreket også infectioncontroltoday.com hvor viktig det er med frisk luft og god ventilasjon.

Understreker viktigheten av gode ventilasjonssystemer på skolene

«Luftstrømmen betyr noe når det gjelder å holde skolene trygge for barn, lærere og ansatte. Og skoleansvarlige bør sørge for at ventilasjonssystemene deres fungerer som de skal for å sikre levering av ren luft og fortynning av mulige forurensninger i luften», heter det i denne artikkelen. 

Sciencedirect.com er nok et sted hvor det understrekes hvor viktig god ventilasjon er. De skriver blant annet at «Å inhalere små, luftbårne dråper er sannsynlig som en tredje smittevei», og advarer mot hva som kan skje når det blir lempet på strenge koronatilktak. «… store deler av befolkningen (vil) gå tilbake til å bruke mer tid på utilstrekkelig ventilerte arbeidsplasser, kontorer, skoler og andre offentlige bygninger, der de risikerer viral infeksjoner ved innånding.», heter det på nettstedet. 

FHI: Høyest risiko i små rom med dårlig ventilasjon

FHI har i samarbeid med SINTEF og Arbeidstilsynet utarbeidet et notat hvor de tar opp spørsmål rundt inneklima og ventilasjon. 

Her fremhever de blant annet følgende: «Under covid-19-pandemien er det viktig å sikre inneluft av god kvalitet og i tilstrekkelige mengder. Ordinær drift og vedlikehold av ventilasjonssystemer skal være nok for å oppnå dette. SARS-CoV-2 smitter hovedsakelig gjennom dråper til nærkontakter som oppholder seg nærmere enn 1 meter. Ventilasjon har begrenset innvirkning på spredningen av SARS-CoV-2 siden den i hovedsak påvirker den delen av dråpespredningen som går utover 1-2 meter. Ventilasjonstiltak vil ikke kunne erstatteanbefalte smitteverntiltak, og avstand er det viktigste tiltaket for å redusere smitterisiko. Risiko for smitte ser imidlertid ut til å være høyest i små rom med dårlig ventilasjon, og risikoen stiger med økende oppholdstid under slike forhold. Luftstrømmer og luftsirkulasjon (f.eks. innendørs vifter og omluft) kan spre små dråper gjennom et lokale og vil også kunne øke smitterisiko. Å øke ventilasjonen i allerede godt ventilerte rom kan potensielt innvirke negativt på smitterisiko.»

Samtidig understreker FHI at det fortsatt er en viss usikkerhet rundt hvordan smitten sprer seg.

«Det eksisterer flere kunnskapshull rundt spredning og spredningsveier for covid-19. Det er kjent at noen luftveisvirus spres hovedsakelig via luft (influensa, tuberkulose og meslinger) [6]. For covid-19 er dråpesmitte vurdert som viktigste smittevei av både WHO, ECDC og CDC. Dette betyr ikke at man kan utelukke situasjoner hvor smitte gjennom luft (via aerosoler) også skjer, men for covid-19 er luftsmitte vurdert å være mindre viktig».