Hva gjør du når skolen din får korona?

Korona Huseby barneskole Trondheim
Smittevernet settes høyt ved Huseby skole. – Vi har planer som er strengere enn gult nivå i smittevernveilederen, sier rektoren ved barneskolen. Foto: Privat.

Rektor Inger Sagen Hasselø ved Huseby barneskole i Trondheim har i to runder fått smittede ansatte. Slik har hun og skolen håndtert situasjonene.

Publisert 06.09.2020

Koronasituasjonen har gitt mange barnehager og skoler betydelige utfordringer de siste månedene, og få har fått det så tett på kroppen som rektor Inger Sagen Hasselø ved Huseby barneskole, en skole i Trondheim med om lag 500 elever. Da skolen skulle gjenåpnes i våres ble en av de ansatte smittet, og rett før skolestart i august ble plutselig to andre ansatte også smittet. 
 
– En stressende situasjon, medgir rektoren.  
 
Skolen var den første i Trondheim kommune som fikk påvist korona, så det var et ulendt og ukjent terreng Hasselø skulle manøvrere i.  
 
– Vi var forberedt, både med planer og fornuft, og visste at dette kunne skje. Likevel var det en vekker, og det er krevende når dette skjer, forteller Hasselø.  

Informasjon og kommunikasjon sentralt 

Når smitten først oppstår ved din skole mener Huseby-rektoren at god informasjon og kommunikasjon er helt essensielt – både ovenfor ansatte, foresatte og elever. 
 
– Når det er smitte er det et omfattende system vi må igjennom. Først må vi gi fakta og den oversikten skolen har til smittevernkontoret for å bidra til å finne ut av hvem som har vært sammen, og hvor. Så må jeg som rektor varsle alle, men før informasjonen spres må jeg varsle kommunalsjef for skole og kommuneoverlege, og i tillegg skal både tillitsvalgte og verneombud, personalet, FAU og selvsagt renholdspersonalet bli orientert. 

– Jeg bruker mye tid på å være i skolegården og prate med foresatte når de er for å hente eller levere barna, sier rektor Inger Sagen Hasselø ved Huseby barneskole
 
– Vi har jobbet mye for å få tillit i foreldregruppen, og har et godt skole-hjem-samarbeid. Vi har regelmessig kontakt med råd og utvalg, med arbeidsmiljøgruppa og har et godt samarbeid med de tillitsvalgte. De samarbeidsstrukturene er veldig viktig å ha. Når det kommer en krise som nå, gjør det ting mye enklere, og det er lettere å dele informasjon og bli enige om strategier og hvordan utfordringene skal håndteres. 

Møter foresatte i skolegården 

Samtidig understreker Hasselø viktigheten av muntlig kommunikasjon. 
 
– Jeg bruker mye tid på å være i skolegården og prate med foresatte når de er for å hente eller levere barna.  
 
– For mange kan det være vanskelig å sende e-post eller ta kontakt via mer formelle kanaler, og vi vet også at mange av de foresatte ikke alltid får med seg alt innholdet i den informasjonen vi sender hjem eller legger ut. Da er det en stor fordel å kunne prate med dem i skolegården, berolige og forklare, spesielt i den situasjonen vi har stått i. Da blir ikke terskelen for å spørre heller så høy, har rektoren erfart. 
 
– Skolen vil derfor også prioritere å ha fysiske foreldremøter klassevis i høst, med nødvendige smitteverntiltak, legger hun til. 

Podasten Lærerrommet om smittevern på arbeidsplassen

Utdanningsforbundet har nylig laget en podkast som tok for seg korona og lærere og hva som må til for at lærere skulle være trygge på jobb. For lærerne som er engstelige for korona, kan det handle om mange elever i klasserommet, noen barnehagebarn som kanskje er litt småpjuske, noen elever som kanskje har vært på fest i helga, trengsel i smale korridorer, overfylte klasserom, deling på plassen i trange kontorfellesskap – og smittevern generelt.

Gjester i episoden er assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad, direktør Hege Nilssen i Utdanningsdirektoratet, leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet og professor i anatomi Anne Spurkland ved Universitetet i Oslo. Assisterende helsedirektør Nakstad uttrykker i podkasten at han forstår godt de lærerne som er bekymret for å gå på jobb, men peker på at det er lite smitte i befolkningen.

– Selv om vi har noe oppbluss av smitte nå i enkelte kommuner av Norge, så er det fortsatt veldig lite smitte i landet. Da betyr det også at det er lite smitte også blant foreldre, barn og ansatte i barnehage og skole, sier Nakstad.

Skjerpede tiltak 

Udirs smittevernveiledere ligger til grunn for de tiltakene som er gjort ved Huseby barneskole, men skolen og kommunen har i tillegg foretatt enkelte innskjerpelser ut fra endret smittesituasjon. Det må gjøres vurderinger ut fra lokale forhold på skolen som antall i personalet, størrelse på rom, antall innganger og tilsvarende. 
 
– Vi har planer som er strengere enn gult nivå i smittevernveilederen. Blant annet er barna i de samme gruppene i SFO og skole. De voksne følger i størst mulig grad de samme gruppene, understreker Hasselø. 
 

Korona Huseby barneskole Trondheim
– Dessuten har vi også avdelt skolegården, og i voksenmiljøet har vi hittil ikke hatt fysiske, felles samlinger. Videre har vi også delt lærerne inn i kohorter. Det er lite bruk av fellesrom, og når lærerne sitter sammen, sitter også de i kohorter, forteller Hasselø.

Økt bevissthet 

Dette var en stor fordel da det skulle foretas smittesporing. Det gir riktignok ingen garanti for at smitte ikke kan komme eller spres – men det betyr i alle fall at skolen gjør sitt for at det skal begrenses. 
 
– Selvsagt kan vi ikke garantere at det ikke kommer smitte når vi er en del av samfunnet og forventningene er at vi skal ha tilnærmet, normalt drift. Koronaen er ny for oss, den er 
ukontrollerbar, og den kan komme, men vi skal være forberedt! 
 
– Etter at vi ble rammet, har vi også blitt enda mer bevisste på flere ting – hvor nær vi står hverandre, hvor lenge vi prater med en kollega og så videre. 
 
Resultatet har vært positivt, mener Hasselø. 
 
– Det ble veldig strengt og systematisk håndtert fra smittevernkontoret. Heldigvis har vi sluppet å få «tomrom» underveis, og har hatt normale skoleøkter hele veien. 

Følger opp hjemmeværende 

Likevel har skolen selvsagt hatt sine utfordringer under koronakrisen, både med fravær, karantene og folk som må bli hjemme som følge av «rusk i maskineriet». For de lærerne som ikke er alvorlig syke, men hjemme av føre var-forhold, inngås det avtaler med den enkelte. 
 
– Det er naturlig nok mer fravær nå enn ellers, og jeg ber alle ansatte om å teste seg om de har symptomer. 
 
– Det er selvsagt lov å være syk, og det gjøres individuelle vurderinger, men for de som er «friske» blir vi sammen enige om hva de kan gjøre, slik at de eksempelvis følger opp elever hjemmefra.  

Varig, endrede rutiner som følge av koronaen 

Selv om det har vært utfordrende, med to «smitterunder» og akuttilstand siden mars, har ikke koronaperioden bare vært negativ, understreker Hasselø. Huseby-rektoren mener nemlig at det også kan komme mye nyttig og spennende ut av den situasjonen de nå står i og har vært igjennom.  

 – Vi har faktisk lært veldig mye av dette! Dette er en historie som blir skrevet nå, og som kan bli veldig spennende å se tilbake på om noen år.  

– Som følge av koronaen har vi måttet snu om og endre mye. Det gir også mange spennende innfallsvinklinger. Vi har tatt i bruk en rekke, nye arbeidsmåter, både ute og digitalt. Det er svært spennende å se hva det gjør med forhold som konsentrasjon, fysisk aktivitet, bevegelse og læring. 

Færre overganger, mer fordypning 

Hun er klokkeklar på at skolen ikke kommer til å gå tilbake til «gammel sedvane» når koronakrisen er over.  

– Vi har sett nye sider ved barna, og lært dem å kjenne på nye og annerledes måter. Det er positivt.  
 
– En del av koronaerfaringene er at vi nå har langt færre overganger i løpet av en dag, og det har gitt mer rom for fordypning, det er ikke lenger så mange, korte friminutt. Vi har langt flere, digitale samarbeidsmøter, og er blitt mye tryggere på det digitale arbeidet – og har laget både opplysningsfilmer og podkaster om korona. Vi har også satt pandemien inn i et folkehelse- og livsmestringsperspektiv, noe som er høyaktuelt med de nye læreplanene. 

Ender opp i bok 

Et spennende prosjekt ser også ut til å komme ut av koronasituasjonen skolen har vært igjennom. 
 
– Vi er en universitetsskole, og har derfor en doktorgrad-student tilsatt som lærer. Han tar doktorgraden om inkluderende læringsmiljø, der praktisk-, estetiske virkemidler i opplæringen er fokus. Her deltar elever aktivt i læringsprosessene hele veien.
 
– Han underviser på syvende trinn, og jobber nå med et bokprosjekt hvor man samler elevenes erfaringer fra 2020. Her blir erfaringene de har gjort seg under pandemien sentrale i skrift og visuelt. Her ligger det veldig mye spennende, som jeg gleder meg til å følge, avslutter rektor Inger Sagen Hasselø ved Huseby barneskole.