Handal: – Riktig å innføre fraværsgrense

Steffen Handal står på et tak og halvsmiler, ikledd en dressjakke.
– Det er viktig både for den enkelte elev og for læringsfellesskapet at elevene møter opp og deltar i opplæringen, sier Steffen Handal etter at sluttrapporten fra evalueringen av fraværsgrensen ble lagt frem i dag. Foto: Stig Weston.

Mandag fremla Fafo sin sluttrapport fra evalueringen av fraværsgrensen. Tilstedeværelsen har økt, eksamensresultatene har blitt bedre – men oppfølgingen av elever i sårbare situasjoner bekymrer.

Publisert 17.06.2020

Tredje og siste rapport fra evalueringsprosjektet knyttet til fraværsgrensen videregående skole ble lagt fra i dag, mandag 15. juni. På Lambertseter videregående skole presenterte Fafo sin rapport, som deretter ble kommentert av statsminister Erna Solberg og kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Her finner du hele rapporten.

Suksess- og besværsgrense

Rapporten har fått den beskrivende tittelen «Fraværsgrensen – en suksess for de fleste og til besvær for noen», og viser at tilstedeværelsen har økt for alle elevgrupper, og mest for de elevene som tidligere hadde høyest fravær. Gjennomsnittlig har også eksamensresultatene blitt noe bedre.

– Funnene i rapporten viser at det var riktig å innføre disse reglene.

– Det er viktig både for den enkelte elev og for læringsfellesskapet at elevene møter opp og deltar i opplæringen. Nedstengningen av skolene under koronakrisen viser at opplæring alene foran en skjerm neppe kan bli like god som opplæring sammen på skolen, sier Steffen Handal.

Utdanningsforbundets leder er likevel bekymret for det rapporten sier om de elevene som er i mer sårbare situasjoner.

Bekymret for oppfølgingen av elever i sårbare situasjoner

Fafo-rapporten viser nemlig at de elevene som fortsatt har så mye fravær i et fag at de ikke får vurdering, har en tendens til at dette gjelder i mer enn ett fag. Foreløpig finner ikke forskerne noen indikasjoner på at dette har betydning for disse elevenes mulighet til å fortsette til neste klassetrinn eller fullføre og bestå videregående opplæring. Forskerne konkluderer med at fraværsgrensen verken er problemet eller løsningen for de elevene som er i sårbare situasjoner. Mange av dem har mer omfattende problemer, noe som synliggjør og underbygger behovet for å supplere fraværsgrensen med ulike kompensatoriske tiltak. Og undersøkelsen viser at helsesykepleiere og miljøarbeidere bruker noe mer tid på denne elevgruppen.

– Det var en forutsetning da fraværsreglene ble iverksatt at elevene som er i sårbare situasjoner må følges bedre opp.

– Selv om rapporten tyder på at helsesykepleiere og miljøarbeidere bruker noe mere tid på disse elevene nå, kan vi ikke se at skolene har fått tilført nødvendige ekstra ressurser til denne oppfølgingen, sier Handal.

Ulikt bruk av skjønn

Undersøkelsen avdekker videre at det er noe ulike praktisering av det rommet for skjønn som rektorene har fått til å akseptere fravær opp til 15 prosent. Det synes også å være noe ulik praksis når det gjelder hvordan man registrerer at elever kommer for sent til timer.

Fafos rapport viser at selv om det var en del motstand mot fraværsbestemmelsene i begynnelsen, både blant en del elever og lærere, så er reglene nå innarbeidet og akseptert.

På grunn av nedstengningen av alle skoler fra 12. mars, ble fraværsreglene midlertidig suspendert. Statistikken som inngår i rapporteringen, omfatter derfor ikke denne perioden. Det er foreløpig usikkert om reglene vil tre i kraft igjen fra skolestart til høsten.

På dagens pressekonferanse uttalte statsminister Erna Solberg at hun var godt fornøyd med hva fraværsgrensen har betydd.

– Jeg er veldig glad for at fraværsgrensen har gjort at flere elever møter på skolen. Den beste læringen skjer sammen med andre elever og lærerne på skolen, derfor er det viktig for regjeringen at elevene faktisk deltar i opplæringen. Sammen med en rekke andre tiltak, som blant annet tidlig innsats og satsing på skolehelsetjenesten, er målet vårt at dette skal bidra til at enda flere gjennomfører videregående opplæring, sier statsministeren

Oppdatering 17. juni: Denne saken ble opprinnelig publisert mandag 15. juni, men i feil format. Den er derfor gjenpublisert onsdag 17. juni, men med samme innhold som i forrige utgave.