Handal: – Flere forslag som vil styrke lærerutdanningene

Steffen Handal med briller ser rett inn i kameraet med et halvlurt smil. Bakgrunnen er grålig hvit.
Steffen Handal sier det viktig at universitetene og høyskolene må beholde en stor grad av faglig autonomi når den nye universitets- og høyskoleloven blir klar. Foto: Stig Weston.

Et utvalg har foreslått ny universitets- og høyskolelov, og nå skal lovverkene for barnehage, skole og lærerutdanning ses i sammenheng. Utdanningsforbundet vil videre styrke autonomien til de faglig tilsatte.

Publisert 01.07.2020

Universitets- og høyskolelovutvalget fikk i oppdrag å gjennomgå og vurdere regelverket for universiteter og høyskoler, og la frem sitt forslag i februar. Utdanningsforbundets leder Steffen Handal er positiv til flere av de forslagene utvalget har lagt frem, og mener disse vil kunne styrke lærerutdanningene.

– Utvalget har lagt frem flere forslag som vil styrke lærerutdanningene. For eksempel har utvalget foreslått å videreføre både gradsforskriften og forskriftene for rammeplanene, sier Handal.

Faglig autonomi – og studentmedvirkning

Utdanningsforbundet har vært opptatt av flere forhold når loven skulle gjennomgås. Vi vil her trekke spesielt frem universitetene og høyskolenes autonomi, statens rolle og at UH-loven bringes på linje med formålsparagrafene i barnehage- og opplæringslovene.

Nå har Utdanningsforbundet sendt inn sitt høringssvar på utredningen, hvor det understrekes at vi er særlig opptatt av potensialet for å styrke lærerutdanningene.

Vi trenger spesielt en aktiv og selvstendig studentrolle i lærerutdanningene, poengterer Utdanningsforbundets leder.

– Her skal studentene utvikle en gryende lærer-identitet. Det er viktig at studiet er faglig stimulerende og at studentene kan møte praksisfeltet med nysgjerrighet og entusiasme slik at de får lyst til å arbeide i barnehage og skole. Derfor er det bra at det skrives inn et eget kapittel om læringsmiljø og at studentmedvikningen styrkes, mener Handal.

UH-lov bringes på linje med formålsparagrafene i barnehage- og opplæringslovene

Dagens formålsbestemmelse i universitets- og høyskoleloven er formulert som en målsettingsbestemmelse og angir hva loven skal legge til rette for, nemlig at universiteter og høyskoler kan tilby utdanning, utføre forskning og formidle kunnskap. Bestemmelsen begrunner og beskriver ikke hensikten med universiteter og høyskolers virksomhet.

Forslaget til endring i loven bidrar til å tydeliggjøre universiteter og høyskoler sin rolle i samfunnet. For Utdanningsforbundets arbeid betyr dette forslaget at lovverket understreker et «tettere samarbeid» mellom universiteter og høyskoler og annet arbeidsliv ved oppgaver som å frembringe og spre ny kunnskap, bidra til høyt kompetansenivå og dannelse, bygge på og fremme forståelse for grunnleggende humanistiske verdier og bidra til en bærekraftig utvikling. Dette gjelder et styrket samarbeid om lærerutdanningene, doktorgradsstudier og etter- og videreutdanninger.

– Dette betyr videre at formålsparagrafen i UH-loven bringes på linje med formålsparagrafene i barnehage- og opplæringslovene. Utdanningsforbundet har i flere år etterlyst sammenheng i de tre lovverkene. Vi er derfor veldige fornøyd med dette forslaget fra utvalget, sier Handal. 

Statens rolle

Utvalget fikk også i oppdrag å utrede statens rolle og universitetene og høyskolenes faglige autonomi. Utvalget foreslår flere endringer, blant annet at myndighetenes styring av universitets- og høyskolesektoren samlet sett bør bli noe mindre enn i dag. Videre foreslås at universitetene og høyskolene i større grad bør samordne seg å gjøre prioriteringer som samlet sett møter samfunnets behov.

Utdanningsforbundet er opptatt av at de statlige universitetene og høyskolene også i fremtiden skal ha en tydelig og synlig eier i staten. Staten må ta et særlig ansvar for utdanninger til velferdsstaten og sikre at det utdannes tilstrekkelig mange lærere for å dekke de ulike behovene som finnes i hele landet.

– For å sikre en viss felles kjerne i lærerutdanningene, og kvalitet og kompetanse til nyutdannede lærere, må forskrift for rammeplan for lærerutdanningene videreføres, understreker Handal.

Universitetenes og høyskolenes faglige autonomi

I et samfunn der omstilling og endring vil være fremtredende, mer enn stabilitet og forutsigbarhet må statlig sektor, inkludert universiteter og høyskoler rigges for å møte fremtiden. Det forventes at universitetene og høyskolene skal tilby relevante utdanninger på alle nivå og bidra til at den norske arbeidsstokken jevnlig oppdaterer sin kompetanse gjennom etter- og videreutdanning.

Utdanningsforbundet er opptatt av at forutsigbarheten må være god for fremtidige studenter, ansatte og for universitetene og høyskolene selv.

– Det er viktig at universitetene og høyskolene beholder en stor grad av faglig autonomi, ikke minst med hensyn til studietilbudene, forsking og faglige prioriteringer.

– Det er samtidig viktig at regjeringen, statsråder og Kunnskapsdepartementet som eier gir tydelige politiske signaler slik at institusjonene får anledning til å innrette seg etter de føringene som statsråd og departementet gir. Vår erfaring er at omstilling etter politiske vedtak blir mest vellykket hvis institusjonene ikke bare får anledning til å spille inn synspunkter på forhånd, men også får tid og rom til å gjennomføre omstillingen innenfor sine rammer, og på sin måte, kommenterer Handal.

Sitert

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet