Enige om lønnsoppgjøret i kommunesektoren

Steffen Handal, forhandlingsleder for Unio kommune, signerer ny hovedtariffavtale.
Tor Arne Gangsø, forhandlingsleder for KS, og Steffen Handal, forhandlingsleder for Unio kommune, signerer ny hovedtariffavtale. Foto: KS

Nesten alle partene i kommunesektoren ble i natt enige om en ny hovedtariffavtale. – Langt unna det Unio ønsket da oppgjøret startet i vinter, sier Steffen Handal.

Publisert 16.09.2020

– Isolert sett er resultatet i årets oppgjør dårlig. Dette er langt unna det Unio ønsket og la planer for da oppgjøret startet i vinter, sier forhandlingsleder for Unio i KS-området, Steffen Handal. Unio sa ja, det samme gjorde LO, YS og arbeidsgiver KS.

Unio har forhandlet på vegne av 135.000 medlemmer i kommunesektoren. Det er blant annet lærere i barnehager og skoler, sykepleiere og annet helsepersonell i kommunehelsetjenesten.

Lite å fordele

Koronakrisen og hensynet til landets økonomi gjør at det har vært svært lite penger å fordele i årets oppgjør.

Dette lønnsoppgjøret er et unntaksår, og summene som er fordelt i oppgjøret er svært små. Samlet sett sikres Unios medlemsgrupper reallønnsvekst dersom forventet prisvekst blir 1,5 prosent.
Steffen Handal, forhandlingsleder

Steffen Handal er forhandlingsleder for Unio kommune, og forhandler blant annet på vegne av Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund.

Oppgjøret har en ramme på 1,7 prosent, som er det samme som resultatet i frontfaget. Tilleggene gis med virkning fra 1. september og betyr at alle Unios grupper i KS får lønnstillegg på mellom 1400 og 1900 kroner.

Handal erkjenner at det er ekstra krevende at det var lite penger i et år der Unios medlemmer har stått i første rekke og tatt noen av de tyngste takene på vegne av storsamfunnet i forbindelse med pandemien.

– Vi kunne ønsket oss at det var mer økonomi å hente for medlemmene, men vi måtte innse at det ikke lå mer i rammen, sier Handal.

– Et politisk ansvar

Lærere i skoler og barnehager, sykepleiere og andre helsearbeidere har gjennom koronakrisen vist hvor viktig samfunnskritisk betydning de har. Norge trenger sårt flere kvalifiserte lærere og sykepleiere. Samtidig har vi over flere år sett at disse yrkene sakker akterut lønnsmessig.

– Å sørge for rekruttering og kompetanse til samfunnskritiske yrker er også et politisk ansvar. Norge har råd til et lønnsnivå for disse yrkene som både rekrutterer og beholder de som er der i dag, sier Handal.

Reelle forhandlinger

Unio, LO (inkludert Skolenes Landsforbund) og YS, valgte å godta en forhandlingsløsning, i motsetning til Akademikerne, som valgte å bryte med KS. I statlig sektor, hvor det nylig ble brudd i forhandlingene, valgte alle partene å bryte. I kommunesektoren var partene enige om tallgrunnlaget og det har vært reelle forhandlinger.

Det ble ikke avsatt noe til lokale pottforhandlinger i år, og det er heller ikke avtalt noe for neste år, altså mellomoppgjøret i 2021.

Store rekrutteringsutfordringer 

Mange av våre medlemmer har hatt forventninger om at den ekstra innsatsen under koronakrisen skulle gi ekstra lønn. Det er også godt dokumentert at samfunnet står foran store rekrutteringsutfordringer for våre yrkesgrupper, som dette oppgjøret ikke endrer noe på. 

Å sikre rekrutteringen og beholde de lærerne vi har i dag er i ferd med å bli et presserende samfunnsproblem. Dette er et ansvar både vi og KS må ta, og det bør bekymre utdanningspolitikere, myndighetene og foreldrene.

Steffen Handal, forhandlingsleder Unio kommune 

Unio og Utdanningsforbundet valgte å godta en forhandlingsløsning rett og slett fordi det var åpenbart at pengene det skulle forhandles om var så få at det ikke var mulig å presse ut mer til våre grupper. Da var det heller ikke grunnlag for en streik. Vi hadde heller ingen større eller viktige prinsipielle spørsmål på forhandlingsbordet som kunne forsvare at vi tok ut medlemmer i en konflikt. Å gå ut i streik under sånne vilkår, og når landet fortsatt er preget av koronakrisen, var det ingen som ville anbefale.  

9A i opplæringsloven tema 

Partene er også enige om at det er behov for et møte med organisasjonene om ulike problemstillinger knyttet til opplæringsloven § 9A. KS vil at partene sammen kan drøfte hvordan det best kan møtes, og vil i løpet av høsten 2020 innkalle partene til møte. 

Uravstemning

Forslaget til ny hovedtariffavtale skal nå ut på uravstemning blant medlemmene. I Utdanningsforbundet er uravstemningen rådgivende. Med andre ord gis medlemmene mulighet gjennom uravstemningen til å delta i avgjørelsen om forslaget skal aksepteres eller forkastes. I siste instans er det sentralstyret som avgjør om oppgjøret godkjennes. Utfallet av uravstemningen vil veie tungt når sentralstyret skal ta sin beslutning. 

Her kan du lese hovedtariffavtalen (vedlegg til protokoll)

Partene er enige om:

  • Kommunesektoren har samlet sett fått en ramme på 1,7 prosent.
  • Alle får et sentralt tillegg fra 1. september 2020 på mellom 1400 og 1900 kroner. Dette beløpet får den enkelte på toppen av sin inntekt. Ny garantilønn justeres tilsvarende.
  • Alle ledere i kapittel 4 får et generelt, prosentvis tillegg på 0,3 prosent av egen grunnlønn per 31. august i år. Tillegget får virkning fra 1. september 2020.
  • Det er ikke avsatt midler til lokale forhandlinger i år.
  • Det nedsettes et partssammensatt utvalg om kompetanse. Dette utvalget skal se på ulike temaer knyttet til kompetanse, læring, utvikling og omstilling.
  • Det nedsettes et partssammensatt utvalg om heltidskultur. Utvalget skal særskilt arbeide med ulike avklaringer vedrørende langvakter og fleksiressurs.