Ekstramidler til kommunene: Pengene når ikke fram

I et brev til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet ber Utdanningsforbundet nasjonale myndigheter om sterkere oppfølging av ekstramidlene. Våre tillitsvalgte melder om at pengene fremdeles ikke når fram til skoler og barnehager.

Stortinget og regjeringen har siden våren 2020 i en rekke omganger vedtatt krisepakker til ulike sektorer og bevilget ekstra midler til kommuner og fylkeskommuner for å håndtere koronapandemien.

Men både undersøkelser og erfaringer fra tillitsvalgte i Utdanningsforbundet viser at pengene som regjeringen har bevilget til smitteverntiltak, i liten grad kommer barnehager og skoler til gode. Pengene når ikke fram. Endring i tjenestetilbudet fanges ikke opp og blir dermed ikke en del av kostnadsanslagene.

Må ta større ansvar

Mange ledere i barnehage og skole er bedt om å dokumentere ekstrautgiftene. Disse tallene er rapportert oppover til nasjonalt nivå og ligger til grunn for vurderingen av hvilke ekstra overføringer kommunesektoren skal få fra staten. Samtidig får mange av driftsenhetene som har rapportert, beskjed om at ekstrautgiftene ikke blir kompensert.

Derfor har forbundet nå sendt brev både til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet for å be om en sterkere oppfølging.

«Utdanningsforbundet vil oppfordre til at nasjonale myndigheter legger opp til en mest mulig ensartet praksis når det gjelder dokumentasjon av faktisk og planlagt bruk av statlige ekstrabevilgninger som følge av korona-pandemien. Dette vil i større grad legge til rette for sporbarhet og åpenhet rundt bruk av midlene.», skriver forbundet, og videre:

«Utdanningsforbundet mener at nasjonale myndigheter i større grad må ta ansvar for å sikre at bevilgede midler kommer fram til barnehagene og skolene.»

Her kan du lese hele brevet

Setter ikke inn vikarer

Konsekvensene av at midlene ikke når fram er blant annet at vikarer ikke settes inn, noe som betyr at elever ikke får timene de har rett til etter opplæringsloven. I barnehagene betyr det reduserte åpningstider og større barnegrupper.

Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, får ikke timene de er tildelt etter særskilte vedtak. Elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, får heller ikke timene de har en rett til. Mange elever melder at de lærer mindre gjennom opplæring hjemmefra, og økningen i lærlinger som permitteres, er dramatisk. Lærerne som har fått økt arbeidsmengde under koronakrisen, har ikke fått betalt for ekstraarbeid og sykefraværet øker.

Utdanningsforbundet mener at nasjonale myndigheter i større grad må ta ansvar for å sikre at bevilgede midler kommer fram til barnehagene og skolene.

Brev til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, 15.12.2020.

Oppfordrer til mer partssamarbeid lokalt

Utdanningsforbundet har god erfaring med det nasjonale partssamarbeidet i forbindelse med pandemien. Utvidelse av permitteringsordninger, forskrifter, avtaler og veiledninger knyttet til arbeidstid og smittevern, informasjon om smitteveiledere og retningslinjer er eksempler på saker som har vært drøftet som en del av partssamarbeidet nasjonalt og lagt til rette for økt oppslutning og legitimitet om tiltakene.

Det lokale partssamarbeidet har dessverre ikke fungert like godt, melder våre tillitsvalgte lokalt.

Derfor oppfordrer Utdanningsforbundet i brevet til at staten og kommunesektoren gjennom konsultasjonsordningen gir et tydelig signal om at lokalt partssamarbeid må tas i bruk som et viktig virkemiddel for å sikre at statlige ekstrabevilgninger som kompensasjon for smitteverntiltak også kommer barnehager og skoler til gode.

Planlegger for å tilby færre undervisningstimer

En rekke skoler, særlig innen videregående opplæring, planlegger med å tilby elevene sine for få undervisningstimer. Utfordringen med at elevene ikke får timetallet de har krav på etter opplæringsloven, er ikke ny. Den har imidlertid blitt forsterket under koronapandemien. Det er særlig de sårbare elevene som blir skadelidende.

I brevet viser Utdanningsforbundet til at skolene har en plikt til å ha et forsvarlig system for å vurdere at opplæringsloven blir fulgt. For å sikre skolens troverdighet og elevenes rettsikkerhet, må rektor kunne fremlegge dokumentasjon på at skolen både planlegger og gjennomfører opplæringen slik at elevenes rettigheter sikres. Vi mener derfor:

«Utdanningsforbundet vil oppfordre kunnskapsministeren til å understreke nødvendigheten av at de nevnte reglene i loven etterleves nå under koronapandemien for på denne måten å kunne dokumentere nedskjæringer i tilbudet til elevene. I dette bør det understrekes at arbeidsgiver sammen med tillitsvalgte jevnlig må ha klare retningslinjer og en felles forståelse for hvordan avvik skal meldes.»