Koronaviruset kan føre til global utdanningskrise

Klasserom i 188 land står tomme i disse dager. Foto: Thomas Galvez

Over 1,5 milliarder barn og unge er utestengt fra sine utdanningsinstitusjoner som følge av koronaviruset. Det er nær 90 prosent av alle registrerte elever og studenter.

Publisert 03.04.2020

Hele verden rammet

Vi ser det på tv og i sosiale medier, verden over forsøker man å stoppe spredningen av korona-viruset covid-19. Det er daglige oppdateringer på antall døde og smittede, og det er stor mangel på både sykehusplasser og utstyr. I tillegg hører vi om mennesker som permitteres, mister jobbene sine og om grenser som stenges. Barn og unges rett til utdanning er utsatt. Også i denne krisen er det de som har minst som rammes hardest.

Utfordringer i kø

Verdens matvareprogram har satt søkelys på barn som ikke får skolemat, som kanskje er det eneste faste måltidet de får. Dette gjelder svimlende 365 millioner barn.

Sosial isolasjon og overhengende fare for økt frafall er andre utfordringer. Vi vet at dette gjelder mange ulike grupper, og en av gruppene er jenter. Det er det flere grunner til. Flere familier vil få en forverret økonomisk situasjon.  Hvem som får utdanning kan bli et økonomisk spørsmål, og vi vet at jenter ofte trekker det korteste strået. Erfaringer fra Ebola-epidemien viser at jenter ofte får økt ansvar, både økonomisk og for familien, i kriser. Når de unge jentene var utestengt fra skolen under denne krisen økte andelen gravide jenter med 65% i enkelte samfunn i Sierra Leone. Mange av jentene som ble utestengt fra skolene under Ebolakrisen kom aldri tilbake til klasserommet. Godt samarbeid med lærere, for å sikre at elever for oppfølging når skolene er stengt, er viktig for å forhindre økt frafall når skolene åpner igjen. 

Store digitale forskjeller

Skolene har et stort samfunnsansvar. Dette ansvaret ser vi nå at lærere og deres fagforeninger tar over hele verden. På tross av læreres innsats er det store forskjeller i utdanningstilbud; mellom land, innen landene, ofte mellom by og bygd og mellom rike og fattige familier.

Utdanning og danning er skolenes primæroppgave. I Norge, som er et digitalt avansert samfunn, ser vi at lærere fortsetter undervisningen via digitale plattformer. Likevel ser vi at også her i landet er det merkbare forskjeller mellom de elevene som har, og de som ikke har tilgang til, pc og/eller bredbånd hjemme. 

I Afrika sør for Sahara og i Sør-Vest Asia har 20 % eller færre hushold tilgang til internett hjemme. Enda færre har tilgang til egen pc. I Peru regner man med at bare 35 % av lærerne har tilgang til internett. Andre steder er det en utfordring at lærere ikke er digitalt kompetente. Dagens situasjon tydeliggjør og forsterker det digitale gapet. På sikt kan det få konsekvenser for å lykkes i skolen og på arbeidsmarkedet. Det viktige fysiske samværet i skolehverdagen, mellom elever og lærere og elevene imellom, kan ikke erstattes av digital kontakt. Opphold i undervisningen rammer også læringsutbyttet til de marginaliserte mest. Disse har ofte færre muligheter til å tilegne seg lærdom på andre måter. Barn av foreldre med lite utdannelse har mindre sjanse til å få hjelp hjemme.

I Albania har Utdanningsforbundets søsterorganisasjon og samarbeidspartner «Den uavhengige lærerfagforeningen i Albania» (SPASH-ITUEA) hatt dialog med kunnskapsdepartementet i landet og sikret undervisning via den nasjonale TV-kanalen. 

Sårbar økonomi for mange lærere

Før koronapandemien regnet UNESCO med at verden trengte 69 millioner (2018) nye lærere innen 2030. Teacher Task Force og UNESCO anslår at 63 millioner lærere verden over påvirkes av nedstengingen av skolene nå. Det er en utfordring. En del av disse lærerne har ikke det samme stillingsvernet som vi har. Det er bekymringer for at flere vil miste inntekter og må ta seg andre jobber.

Våre kolleger i National Teachers Assosiation i Liberia (NTAL) sliter allerede med sviktende inntekter. De har ikke fått lønn i februar og mars. I dagens situasjon, og med behovet for å bruke penger andre steder, er det en fare for at de ikke får lønn de kommende månedene heller. Å sørge for at lærere får den støtte og hjelp de trenger, både for å komme seg gjennom krisen, men også for å forhindre at de forlater yrket, er viktig for utdanningen til barn og unge.

Les mer om koronakrisen internasjonalt:

Lenke til hva Education International, vår verdensomspennende lærerorganisasjon og medlemsorganisasjonene gjør under koronoaepidemien.

UNESCOs koronaside med blant annet oppdateringer globalt

Teacher Task Force (hvor EI er med) sitt opprop om støtte til lærerstanden i koronakrisen

Kontaktperson

Astrid Thomassen

Seniorrådgiver