Nesten en tredjedel av barnehagene oppfyller minstenorm for bemanning bare mellom to og tre timer per dag. Halvparten har nok bemanning fire til fem timer. Vi vet at vanlig åpningstid i barnehager er ti timer.

Altså har de fleste barnehager full bemanning i beste fall halvparten av tiden barna er i barnehagen. Dette fremgår av en rapport Utdanningsdirektoratet nettopp fikk.

Tallene er ikke særlig bedre for antallet barnehagelærere: Halvparten av styrerne oppgir at det er barnehagelærere sammen med barna under fem timer om dagen.

Rapporten forteller med all ønsket tydelighet at bemanningsnorm og ny pedagognorm ikke har løst de problemene de var ment å løse. Normene har gitt små utslag på den gjennomsnittlige bemanningen, og antakelig har de hatt best effekt i barnehager med aller lavest bemanning.

Våre medlemmer og tillitsvalgte rapporterer om at for lav bemanning fører til et dårlig pedagogisk tilbud til barna. Det er verken nok bemanning eller rett bemanning store deler av dagen.

Da normene ble vedtatt våren 2018, manglet det ikke på advarsler. Foreldre og ansatte var klinkende klare: Disse normene er på langt nær tilstrekkelige. I høringen på Stortinget sa Steffen Handal at normene må betraktes som et nytt verktøy som departementet bør innføre under nøye evaluering, men at de ikke er gode nok. Målet må være å forbedre normene.

Opposisjonen i komiteen, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, ba om en grundig evaluering etter to år. Stortingsvedtaket ble noe mer moderat: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget våren 2019 og våren 2020 med informasjon om hvordan innføringen av bemanningsnormen og skjerpet pedagognorm har påvirket pedagogtettheten og voksentettheten i barnehagene.»

Rapporten direktoratet har mottatt, er knapt noen evaluering, men den viser i hvert fall at normene ikke fungerer etter hensikten. Den viser også at bruken av vikar har økt noe i barnehagene, men ikke om dette skyldes økt sykefravær eller om vikarbruken dekker en større del av fraværet.

Men vi vet ikke mer om hvordan normene eventuelt kan ha påvirket åpningstid, gruppestørrelse eller vikarbruk. Vi vet ikke mer om hvorvidt noen barnehager har gjeninnført bruk av kjøkkenhjelper og vaktmestertjenester. Vi har ingen oppsummerte erfaringer fra barnehager som eventuelt har prøvd å dempe barnehagelæreres administrative og praktiske arbeidsbyrde. Vi vet ikke mer om hvordan styrerressursen blir brukt i barnehagene. Vi har heller ikke god kunnskap om barns reelle oppholdstid.

En ordentlig evaluering kunne gitt oss kunnskap om gode eksempler, men det har vi ikke fått. Vi har en regjering som er opptatt av kunnskapsbasert politikk, men den har ikke samlet kunnskap om bemanningsproblemet i barnehagen.

Vi går mot en ny valgkamp før stortingsvalget i 2021. La oss bruke tiden til å sette alle stortingspolitikere og velgere inn i hvordan bemanningssituasjonen påvirker barns hverdag.  Kommuner som Fredrikstad, Stavanger og Tønsberg er i ferd med å sette mer ambisiøse mål på vegne av barna.

Vi må ruste kommunene med kunnskap om hva som kan gjøres for å bedre bemanningen. Vi må også jobbe systematisk for en skjerpet bemanningsnorm, hvor halvparten av bemanningen skal være barnehagelærere.

Lenke til rapporten:
https://tfou.no/publikasjoner/sporsmal-til-barnehage-norge-2019/

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 3/2020.