500 skoler har for få lærere

I dag kom nye tall som viser at 500 skoler fortsatt ikke oppfyller minstenormen for lærertetthet i Norge. – Dette er alvorlig, sier Utdanningsforbundets Steffen Handal.

I dag ble tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) offentligjort. De viser at to år etter at kravet til lærertetthet ble gjort gjeldende, er det fortsatt mange skoler i Norge som ikke oppfyller minstenormen for lærertetthet. Normen ble innført for å sikre et forsvarlig forhold mellom antall elever og lærerdekningen på hver skole. Bestemmelsene er fullfinansiert av staten, og etter en overgangsperiode gjelder disse nå uten unntak fra inneværende skoleår.

Disse tallene betyr at mer enn en av fem grunnskoler ikke oppfyller et lovpålagt kvalitetskriterium. Manglende grunnbemanning har også ført til at bemanningssituasjonen i skolen har vært vanskeligere mange steder enn den trengte å være under pandemien Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet

Vikarbruk vises ikke

– Vi vet at det har vært større behov enn vanlig for vikarer under pandemien. Vi vet også fra før at mange vikarer mangler lærerutdanning. Bruken av vikarer vises ikke i GSI-statistikken, påpeker Handal.

Hovedbildet ifølge GSI, er at ressursinnsatsen i skolene er stabil sammenlignet med tidligere år.

– Hvis dette er riktig, til tross for et svært krevende år med korona-pandemien, understøtter det vår påpekning av at lærerne har lagt ned en enorm innsats for å tilby elevene undervisningen de har rett på.

Oppfyller ikke kompetansekravene

Handal er også svært urolig for to andre forhold.

– Tallene som kom i dag viser at 3,6 prosent av undervisningstimene blir gitt av lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Sammenlignet med tidligere GSI-tall er dette en liten bedring fra forrige år og dermed kan det se ut som det går riktig vei. Men vi har andre statistikk-kilder som viser at bruken av ukvalifiserte til å undervise er vesentlig høyere, sier han.

Statistikk som bygger på SSB-tall, viser at 15 prosent av undervisningen utføres av tilsatte uten godkjent lærerutdanning. Utdanningsdirektoratet har nå fått i oppdrag å analysere hvorfor det er så store forskjeller i de ulike lærerstatistikkene.

– Jeg er urolig for at GSI-tallene tilslører virkeligheten for hvordan situasjonen er ute i skolene, sier han.

Liten endring

Et annet funn som uroer er at andelen lærere som ikke oppfyller kompetansekravene til undervisning i norsk, engelsk og matematikk nesten ikke endrer seg på tross av det store omfanget av videreutdanning i disse fagene.

– Med dette tempoet vil det være mange tusen lærere som ikke oppfyller kompetansekravene i 2025, sier Handal.

Om norm for lærertetthet

  • I 2017 vedtok Stortinget å innføre en øvre grense for hvor mange elever det skal være per lærer. Fra høsten 2018 var målet at det i gjennomsnitt skulle være maksimalt 16 elever per lærer i ordinær undervisning på 1.-4. trinn og maksimalt 21 elever på 5.-10. trinn.
  • Fra august 2019 ble normen skjerpet til 15 elever på 1.–4. trinn, og 20 elever på 5.–10. trinn.
  • I lærertetthet i ordinær undervisning er særskilt norskopplæring og spesialundervisning utelatt.
  • Norm for lærertetthet gjelder offentlige skoler.

 

Sitert

Avbildet: Steffen Handal

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet