5.-klassingene på Europa-toppen i matematikk

Norske femteklassinger er også i 2019 blant de beste i Europa i matematikk og naturfag, viser en internasjonal undersøkelse. Samtidig synker resultatene markant på ungdomsskolen.

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal sier at det kanskje viktigste resultatet i undersøkelsen er at norske elever trives på skolen og gjennomgående har det bra når de er der.

– Det er gledelig at sammenlignet med andre land trives norske elever godt på skolen og omfanget av mobbing er lite.

Og så er han selvfølgelig glad for resultatene til elevene i femte klasse, men advarer samtidig mot å lese for mye inn i TIMSS-undersøkelsen (Trends in international mathematics and science study), som ble lagt fram i dag (08.12).

– Slike undersøkelser viser bare en liten del av hva man oppnår av resultater i norsk skole, sier Handal.

Stabile resultater

– TIMSS er enda en undersøkelse i rekken av internasjonale undersøkelser som i hovedsak viser stabile resultater for norske elever. Denne gangen i matematikk og naturfag for henholdsvis 5. og 9.klassinger, sier han videre.

Totalt 64 land deltar i TIMSS-undersøkelsen, som gjennomføres hvert fjerde år. Listen toppes også denne gangen av asiatiske land som Singapore og Sør-Korea. Men i Europa ligger altså femteklassingene i Norge i tet i matematikk og får bedre resultater enn våre nordiske naboer. Det er bare russiske, nord-irske og engelske elever på samme alderstrinn i Europa som gjør det bedre i matematikk enn de norske elevene.

– Norske elever på barnetrinnet gjør det spesielt bra sammenlignet med elevene i andre nordiske land, men de har også gått på skolen ett år lenger, minner Handal om.

Nedgang

I niende klasse ligger Norge på gjennomsnitt i Europa både i matematikk og naturfag, viser undersøkelsen. Resultatene viser en nedgang for de norske elevene i begge fag siden forrige undersøkelse i 2015. Nedgangen er størst i naturfag. Her ligger Finland best an av de nordiske landene.

– På ungdomstrinnet er resultatene våre mer gjennomsnittlige sett i forhold til alle deltakerlandene. Det er de også for de andre nordiske landene. Et norsk unntak er stor tilbakegang i resultatene i naturfag på 9.trinn. Nedgangen er imidlertid en videreføring av en trend som vi har sett gjennom flere TIMSS-undersøkelser. Det er derfor særlig grunn til å undersøke hva som kan være årsakene til denne nedgangen, mener Handal.

Han peker blant annet på manglende etter- og videreutdanning blant norske matematikk og naturfagslærere som en av flere mulige årsaker.

– Det er uakseptabelt at norske lærere i matematikk og særlig i naturfag ikke får anledning til å delta i etter- og videreutdanning i samme omfang som kollegaer i de andre deltakerlandene. Steffen Handal, leder, Utdanningforbundet

I mange andre land er naturfag på ungdomstrinnet delt opp i fag som kjemi, fysikk og biologi. De har også spesialiserte faglærere i hvert av fagene, mens mange elever i Norge undervises av lærere med spesialisering i bare deler av faget.

– Det bør også vurderes om Norge som eneste land i Norden, skal fortsette med naturfag som et integrert fag hvor mange av lærerne bare har fordypningskompetanse i deler av faget, mener Handal.

Et annet poeng er at Norge er blant landene med færrest timer i naturfag på ungdomstrinnet. For eksempel har Finland 142 timer naturfag for denne aldersgruppen på ungdomsskolen, mens Norge bare har 88 timer.

– Vi bør vurdere om det relativt sett svært lave timetallet i naturfag på ungdomstrinnet i norsk grunnskole bør økes, avslutter Handal.

Sitert

Avbildet: Steffen Handal
Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet