– Må sørge for bærekraftig kommuneøkonomi også framover

Skallet mann med briller. Blå skjorte inni grå genser og svart dressjakke.
– Skal vi fra høsten av levere et tilnærmet likt barnehage- og skoletilbud i en situasjon der det fortsatt vil være behov for smitteverntiltak, må kommuneøkonomien styrkes snarere enn svekkes, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet. Foto: Stig Weston

– Det er viktig at kommunesektoren får kompensert inntektstap og nye utgifter nå, men også at økonomien blir bærekraftig på sikt for å unngå kutt i skoler og barnehager, sier Steffen Handal om revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen.

Publisert 12.05.2020

– Tap av inntekter og ekstra utgifter i forbindelse med koronapandemien i kommunesektoren må kompenseres fullt ut både i år og i neste års budsjett. Skal vi fra høsten av levere et tilnærmet likt barnehage- og skoletilbud i en situasjon der det fortsatt vil være behov for smitteverntiltak, må kommuneøkonomien styrkes snarere enn svekkes. På sikt er det viktigste å sørge for en bærekraftig kommuneøkonomi som sikrer kvaliteten på velferdstjenestene, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, og fortsetter: 

– Det er positivt at regjeringen signaliserer at den ønsker å gi kommunesektoren bedre økonomiske rammer i 2021. Men drøye 2 milliarder kroner er høyst sannsynlig ikke nok til å sikre at kommunesektoren kan fungere som et verktøy til å omstille og modernisere Norge.

Regjeringen la i dag, 12. mai, fram revidert nasjonalbudsjett 2020 og kommuneproposisjonen for 2021. 

Slik ser kommuneøkonomien ut:

  • Kommuner og fylker har så langt i år fått en ekstrabevilgning på 6,5 milliarder kroner på grunn av koronakrisen. 
  • I kommuneproposisjonen anslår regjeringen en økning på mellom 2,0 og 2,4 milliarder kroner i kommunesektorens frie inntekter for 2021. Av dette skal mellom 1,6 og 2,0 milliarder kroner gå til kommunene og 0,4 milliarder til fylkeskommunene.
  • Kommunene og fylkeskommunene har fått både økte utgifter og reduserte inntekter på grunn av koronapandemien. Det er knyttet stor usikkerhet til konsekvensene av pandemien. 

Her finner du revidert nasjonalbudsjett 2020 og kommuneproposisjonen 2021

Arbeidsgruppe skal se på konsekvensene

Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe sammen med KS. Den skal kartlegge hvilke konsekvenser koronakrisen har fått for kommuneøkonomien. Arbeidsgruppen består av representanter fra staten og kommunesektoren, og vil levere flere delrapporter før endelig rapport leveres våren 2021, heter det i en pressemelding fra kommunal- og moderniseringsdepartementet. Rapportene vil legge grunnlaget for å vurdere ytterligere tiltak rettet mot kommunesektoren.

Her er det viktig at partene trekkes inn i arbeidet. Vurderingene til arbeidsgruppen må føre til at det både i år og til neste års budsjett tilføres nok midler til at kommunene og fylkeskommunene kan drifte barnehager og skoler på en forsvarlig måte innenfor smitteverntiltakene, sier Handal.

Positive til flere studieplasser

I revidert budsjett for 2020, foreslår regjeringen 4000 nye studieplasser ved universitet og høgskoler, og 1000 nye studieplasser ved fagskolene. Samlet er det avsatt 500 millioner kroner til en utdanningspakke.

– Vi er positive til at regjeringen foreslår 550 nye studieplasser til lærerutdanningene. Men søkertallene til lærerutdanningene var lave i år, og vi er bekymret for om alle plassene vil bli fylt. Samtidig bør det etableres flere tiltak for at lærerstudenter ikke faller fra utdanningen og blir i yrket, sier Handal.

Søkningen til ulike fagskoleutdanninger har økt de siste årene. Derfor er vi positive til at regjeringen følger opp og foreslår 1000 nye studieplasser i fagskolesektoren.

Midler til digital satsing

Regjeringen avsetter 140 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til digital satsing i skolen, blant annet for å styrke hjemmeundervisning. 80 millioner kroner er tenkt brukt til bedre hjemmeundervisning og 60 millioner kroner til innkjøp av digitale hjelpemidler. 

– Selv om hjemmeundervisning ikke er en fullgod erstatning for opplæring i skolen, er det et tydelig behov i skolen for å både øke kompetansen. Dette bør være starten på en større digital satsing i skolen, som må føre til kompetanseheving for både lærere og skoleledere, understreker Handal. 

Behov for ekstra ressurser

I revidert nasjonalbudsjett avsetter regjeringen også 400 millioner kroner til en tiltakspakke for sårbare barn og unge som er rammet av koronatiltakene.

Vi mener det er et betydelig behov for ekstra økonomiske ressurser til skolene for at elevene skal få oppfylt sine rettigheter til opplæring. Av den samlede tiltakspakken er 170 millioner kroner avsatt til en tilskuddsordning til kommunene, fylkeskommunene og friskolene for å ta igjen tapt progresjon på skolen i forbindelse med virusutbruddet.

– Størrelsen på tiltakspakken er en god start, men det er viktig løpende å vurdere eventuelle behov utover dette. Det avgjørende nå blir hvordan resten av midlene i tiltakspakken skal fordeles. Regjeringen må så fort som mulig gå i dialog med de sentrale aktørene i skolesektoren for å diskutere og bli enige om hvilke kriterier som bør legges til grunn for denne fordelingen, oppfordrer han.

Her finner du spørsmål og svar for våre medlemmer om koronakrisen (oppdateres)

Sitert

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet

Saker om koronakrisen