Avtalen mellom regjeringen og Fremskrittspartiet betyr at pensjonistene får «gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, men ikke høyere enn lønnstakere».

– Dette er en klar seier for det Unio har kjempet for i flere år, sier Unios sjeføkonom Erik Orskaug.

Det betyr at det antakelig blir nedgang i inntektene til pensjonistene også til neste år, men langt fra så mye som det ville blitt med dagens reguleringsmåte.

– Regjeringen hadde egentlig ikke noe valg da en samlet opposisjon på Stortinget hadde bestemt seg for å endre reguleringen, legger Orskaug til.

Slik er forskjellen

Budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet innebærer at reguleringen av alderspensjonene fra neste år gjøres med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst.

– For neste år, hvor vi forventer reallønnsnedgang på grunn av høyere forventet prisvekst enn lønnsvekst, betyr det at både lønninger og pensjoner vil gå i minus. Pensjonene går likevel langt mindre i minus med den nye avtalen, i forhold til dagens reguleringsregime, sier Unios sjeføkonom.

I dag gjøres reguleringen med «lønnsveksten minus 0,75 prosent». Det har pensjonistene tapt over 8 milliarder på siden 2014, tilsvarende 8 800 kroner i gjennomsnitt per alderspensjonist.

– Nå vil pensjonistene få bedre forutsigbarhet for inntektsutviklingen. De vil ikke gå i minus når arbeidstakerne går i pluss, og vi slipper en debatt om reguleringen. Reguleringen hittil har bidratt til å svekke oppslutningen om Pensjonsreformen, sier Erik Orskaug i Unio.