Vold og trusler på norske skoler
Respons Analyse har undersøkt hvor utbredt vold og trusler er mot norske lærere i grunnskolen og på videregående.
Tekst Marius G. Vik og May-Britt Heimsæter
Publisert 17.01.2019 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tekst Marius G. Vik og May-Britt Heimsæter
Publisert 17.01.2019 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Vold og trusler på norske skoler
Respons Analyse har undersøkt hvor utbredt vold og trusler er mot norske lærere i grunnskolen og på videregående.
I 2017 gjennomførte Respons Analyse en undersøkelse på vegne av Utdanningsforbundet for å kartlegge lærernes arbeidsmiljø på skolen de jobber. Spesielt var det erfaringer med trusler, vold og trakassering, de ønsket å gå i dybden på. Det var 977 personer som deltok i undersøkelsen.
Tøffest på barneskolen
Det har blitt stadig mer oppmerksomhet rundt vold og trusler i skolen. Undersøkelsen viser at det er i barneskolen at det er tøffest: Her forteller 35 prosent av lærerne i undersøkelsen at de har vært utsatt for vold det siste året, mot syv på ungdomstrinnet og bare en prosent på videregående. Totalen er på 19 prosent. I 99 prosent av tilfellene er det enkeltelever som står for volden.
27 prosent mente at volden de var utsatt for, var svært alvorlig eller ganske alvorlig. Fire prosent av lærerne i undersøkelsen fortalte at de var utsatt for vold fem eller flere ganger det siste året.
Også når det gjelder trusler og trakassering er tendensen den samme, selv om forskjellene er mindre. På barnetrinnet forteller 36 prosent av lærerne i undersøkelsen at de har vært utsatt for trusler/trakassering det siste året, mot 29 på ungdomstrinnet og 16 prosent på videregående. Totalen er på 29 prosent. I 84 prosent av tilfellene er det enkeltelever som står for truslene/trakasseringen, mens foreldre/foresatte står for 12 prosent (på barne- og ungdomstrinnet).
48 prosent mente at truslene/trakasseringen de var utsatt for, var svært alvorlig eller ganske alvorlig.
Skolenes ansvar å forebygge
Dette er utvilsomt urovekkende tall. Det som er viktig å huske på, er at det er skolens ansvar å forebygge og følge opp vold, trusler og trakassering på arbeidsplassen. I 2018 har Arbeidstilsynet gjennomført en rekke tilsyn i grunnskoler i Østfold og Akershus for å undersøke hvordan skolene jobber med vold og trusler. Erfaringen etter tilsynene er at flere skoler mangler kunnskap om regelverket, og om hvordan regelverket kan brukes for å forebygge vold og trusler. Gjennomgående er det at mange av skolene ikke melder fra om voldshendelser. Det er altså svært viktig at avviksmelding meldes!
NB! Din arbeidsgiver skal ha rutiner for hvordan avviksmeldinger rapporteres og håndteres. Sjekk med din arbeidsplass/kommune/fylkeskommune om hvor avviksmeldingssystemet ligger hvis du ikke har fått dette. Hos Arbeidstilsynet kan du lese mer om avviksmeldinger. https://www.arbeidstilsynet.no/hms/avvik-og-avvikshandtering/pageAsPdf?showAsImage=true
Det kom også en ny forskrift i 2017 som presiserer hvordan vold og trusler skal forebygges og følges opp. Forskriftene er veldig tydelige på hva som kreves av arbeidsgiver. Les mer om det her i Norsk Lovdata.
Videre skriver Arbeidstilsynet at «Skolene har i all hovedsak systemer for å melde avvik og for å håndtere disse. Men Arbeidstilsynet erfarer at mange ikke benytter eget system for å melde ifra om uønskede hendelser knyttet til vold og trusler. Inntrykket fra tilsynene er at det ofte er uklart hva skolene definerer som avvik, og hvem som skal følge opp avvikene. Enkelte arbeidstakere har fortalt at de kunne oppleve at når de meldte avvik, fikk de ikke tilbakemelding på hvordan, eller om, meldingene vil bli fulgt opp.»
Dette stemmer også godt med den undersøkelsen Respons Analyse gjorde for Utdanningsforbundet våren 2018. Hele 37 prosent av lærerne i undersøkelsen sier de i mindre eller ingen grad fikk tilstrekkelig hjelp der og da sist gang de var involvert i en truende situasjon eller voldsepisode ved skolen.
Hva ligger i begrepene?
I undersøkelsen til Respons Analyse er vold definert som følgende: «Med fysisk skade/vold mener vi slag, spark, dytting, lugging eller andre fysiske angrep på din person». Videre: «Med trusler mener vi verbale angrep eller handlinger som har til hensikt å skremme eller skade den personen det er rettet mot. Trakassering er plaging og sjikane. Det kan også være skade på vedkommende sin eiendom.»
Det kan være greit å vite hvordan Arbeidstilsynet definerer disse begrepene. De skriver at vold og trusler som hendelser er når arbeidstakere blir fysisk eller verbalt angrepet i situasjoner som har forbindelse med deres arbeid, og som innebærer en åpenlys eller antydet trussel mot deres sikkerhet, helse eller velvære.
Mange lærere kan oppleve å bli skadet selv om det ikke er ment som en voldelig handling, eksempelvis som følge av lav impulskontroll eller frustrasjon. Det er uansett viktig å ta tak i disse handlingene for at de ikke skal gjenta seg.
For øvrig jobber Udf.no nå med en nettside om vold og trusler i skolen, hvor medlemmer og tillitsvalgte kan søke råd og øke sin kunnskap om tematikken. Siden vil bli lansert tidlig i 2019.
Regjeringen har også intensivert sin kamp mot vold og trusler i skolen, og inviterte rett før jul seks kommuner og fylkeskommuner til å ta en lederrolle i arbeidet med å forebygge og håndtere utagerende oppførsel og vold i skolen. Les mer her.
Les mer om vold og trusler på jobben.