Vil fortsette arbeidet for økt ledelsesressurs

Mann i sort jakke og grå skjorte. Grått hår og skjedd.
– Ledere i utdanningssystemet må ha rammebetingelser som gjør det mulig å utøve faglig og pedagogisk ledelse, sier Tormod Korpås, leder for sentralt lederråd. Foto: Eli Kristine Korsmo

På landsmøtet i november ble politikken for de fire neste årene bestemt. – Økte ledelsesressurser i barnehage og skole er fortsatt en viktig sak vi vil jobbe med, sier Tormod Korpås, leder for sentralt lederråd.

Publisert 26.11.2019

Han ser at behovet for økte ledelsesressurser ikke er blitt noe mindre, og tilbakemeldingen fra ledermedlemmer er at de trenger mer tid, og særlig til pedagogisk ledelse.

– Til høsten trer de nye læreplanene i kraft og det er en stor jobb som skal gjøres ved skolene. Da trenger vi skoleledere som har tid og rom for å drive dette utviklingsarbeidet sammen med lærerne i god tid før skolestart høsten 2020. I barnehagene er det et stort behov for mer tid til pedagogisk ledelse, sier Tormod Korpås, leder for lederrådet i Utdanningsforbundet.

Ledere og tillitsvalgte skal samarbeide om barnehagens og skolens kollektive læringsprosesser.

– Styrere, rektorer og ledere i universitets- og høgskolesektoren og støttesystem må ha rammebetingelser som gjør det mulig å utøve faglig og pedagogisk ledelse, og ledere må bli møtt med forståelse for det ansvaret og den kompleksiteten som ligger i oppdraget. Dette krever økte ledelsesressurser i barnehage og skole, fortsetter Korpås, som ble gjenvalgt til sentralstyret for en ny periode.

Dette ble bestemt på landsmøtet

Vil styrke partssamarbeidet

Samtidig var landsmøtet tydelig på at samarbeidet mellom ledere og tillitsvalgte bør videreutvikles, slik at partssamarbeidet blir en faglig ressurs.

– Utdanningsforbundet skal styrke samarbeidet mellom partene, blant annet gjennom å videreutvikle skoleringen av ledere. Det var et tydelig signal fra landsmøtet om at vi må legge mer vekt på skolering av ledere slik at de blir enda bedre til å utøve medbestemmelse og partssamarbeid på arbeidsplassene, sier Korpås. Dette blir også viktig i arbeidet med den nye IA-avtalen.

Én styrer og én rektor

Utdanningsforbundet har i mange år jobbet for at hver barnehage og hver skole skal ha sin egen styrer eller rektor.

– God ledelse krever tilstedeværelse og kan ikke utøves utenfra. Det skal derfor være én styrer i hver barnehage og én rektor ved hver skole, mener vi. Her jobber vi ufortrødent videre. Heldigvis er dette kravet innfridd i de fleste barnehager og skoler, men fortsatt ser vi at dette er et problem noen steder, påpeker han.

Hva med lederoffensiven?

Lederoffensiven er svaret på utfordringen fra landsmøtet i 2015; at Utdanningsforbundet skal være det naturlige valget for ledere i utdanningssektoren.

– Jeg mener lederoffensiven har vært vellykket. Lederpolitikken vår er nå robust og godt forankret i profesjonstenkingen, og tiden er inne for å gå over i en ny fase. I neste periode vil det derfor bli lagt mer vekt på oppfølging av ledermedlemmene der de faktisk er, av lokal- og fylkeslagene. Vi skal forenkle ledermedlemmenes dialog med organisasjonen, og vi vil arrangere flere lederfora lokalt, utdyper Korpås, og fortsetter:

– At profesjonen står samlet i en og samme organisasjon er en stor styrke. Fordi lederne er en del av profesjonen, er det naturlig at vi er organisert i samme forbund. Derfor er jeg ikke i tvil om at ledermedlemmene og ledelsespolitikken vår vil bli viktig også i denne perioden, forsikrer han.
Utdanningsforbundet har økt i antall ledermedlemmer i løpet av perioden, og teller nå over 9100 medlemmer.

– Vi har fortsatt et potensial til å øke medlemstallet. Videregående opplæring er en medlemsgruppe hvor vi mister medlemmer, og vi kommer til å rette en ekstra innsats her i perioden, også når det gjelder ledere, sier han.

Verv flere medlemmer

Sitert

Tormod Korpås