Fokus på kjerneoppgavene til videregående

Her står Ragnhld Lied og Steffen Handal og smiler med den ferske rapporten i hånda.
Ragnhild Lied og Steffen Handal etter tirsdagens pressekonferanse hvor NOU-rapporten «Med rett til å mestre — Struktur og innhold i videregående opplæring» ble lagt frem. Foto: Nina Hulthin, Utdanningsforbundet.

I dag overrakte Liedutvalget sin utredning av videregående opplæring til kunnskapsminister Jan Tore Sanner. Utvalget har tenkt nytt om videregående, og lanserer flere interessante tiltak.

Publisert 17.12.2019

I over to år har Liedutvalget, ledet av Unio-leder Ragnhild Lied, jobbet med struktur og innhold i videregående opplæring. For ett år siden ble en delinnstilling, som beskriver styrker og svakheter ved dagens videregående opplæring, levert. I dag ble så hovedinnstillingen med forslag til endringer i struktur, organisering og fagsammensetning i fremtidens videregående opplæring overlevert statsråden på Edvard Munch videregående skole.

De foreslåtte tiltakene er mange, og ambisjonene høye.

Her kan du lese hel innstillingen til Liedutvalget.

– Flere skal fullføre med sluttkompetanse.

– Og vi skal heve kvaliteten på sluttkompetansen, sa utvalgets leder, Ragnhild Lied, da hun presenterte utredningen.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner var også positiv til det som ble lagt frem.

– Målet er å øke kvaliteten, relevansen og gjennomføringen i videregående.

– Dette kommer til å prege videregående i flere tiår, sier ministeren om Liedutvalgets utredning.

Fornøyd med høye, faglige krav

Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, ser også mye positivt i de forslagene som kom i dag.

– Jeg er glad for at Liedutvalget slår fast at det skal være høye faglige krav i videregående opplæring.

– Utvalget har identifisert de viktige problemområder i videregående opplæring, og antyder spennende retninger for hvordan vi kan løse disse. Samtidig må løsningene bli mer konkrete, og enkelte av forslagene kan også ha problematiske sider som må utredes nærmere, påpeker Handal.

Liedutvalget foreslår å fjerne dagens strenge tidsbegrensing av retten til opplæring som gjør det vanskelig for noen ungdommer å få den kompetansen de trenger.

– Dette er viktig, blant annet fordi ungdom har ulike forutsetninger og modnes i ulikt tempo. Likevel er det ikke helt klart hva utvalget mener med at ungdommer har rett til å gå ut med yrkeskompetanse eller kompetanse. Dette må vi se nærmere på, forklarer Handal.

I forlengelsen av at Lied-utvalget foreslår å gi ungdom rett til å gå lenger i videregående opplæring, foreslår de også at retten skal utvides for voksne. Det vil si at voksne som har brukt opp retten, men ikke oppnådd sluttkompetanse, og voksne som ønsker en ny yrkeskompetanse, skal få rett til videregående opplæring.

– Endrede krav til kompetanse og nye samfunnsutfordringer krever at voksne får utvidede rettigheter i videregående opplæring.

– Det er bra at utvalget i større grad vil rendyrke to utdanningsveier i videregående opplæring, både den veien som gjør elevene forberedt til videre studier i høyere utdanning og den som gjør elevene yrkesforberedt, sier Handal.

Tror på mer motiverte elever

Utvalget foreslår videre å legge til rette for at flere elever skal få gjøre valg tidligere i løpet. Dermed vil de i større grad selv få bestemme hvilke fag de skal fordype seg i.

– Det mener jeg er bra, og vil forhåpentligvis oppleves som en fornyelse og øke elevenes motivasjon. Mange elever opplever at videregående er en gjentagelse av ungdomsskolen, minner Utdanningsforbundets leder om.

En kjent utfordring i videregående opplæring er at mange elever tilbys skoleplass uten at de har tilstrekkelige faglige forutsetninger for å kunne fullføre og bestå opplæringen. Dette er noe utvalget tar tak i.

– Vi vet at om lag 20 prosent av elevene får karakteren 2 eller lavere i et av fagene norsk, matematikk eller engelsk. Dette er en utfordring Utdanningsforbundets 17.000 lærere og lektorer i videregående har vært bekymret for og sagt fra om i mange år.

For å bøte på denne problematikken har utvalget lagt frem et forslag om at de som har dårlige forkunnskaper må gå gjennom innførende opplæring i fagene der de mangler kompetanse. De aktuelle fagene er norsk, matematikk og engelsk. Utvalget presiserer at elevene skal kunne begynne i videregående opplæring som normalt selv om de må følge innføringsopplæringen i enkelte fag fram til de er klare til å følge ordinær opplæring.

– Det konkrete forslaget om å etablere en ordning med «innføringsfag» for elever som har et svakt faglig grunnlag, er spennende, men vil utvilsomt bety noen praktiske utfordringer. Her vil jeg ikke konkludere før det har vært på høring i våre egne fylkeslag, sier Handal.

Større ansvar på skolene

Flere elever går ut av videregående uten å få karakter i enkelte fag. Her vil Liedutvalget endre systemet slik at skolene kan bli mer aktive.

– Jeg er godt fornøyd med at utvalget er opptatt av at skolene skal ta et større ansvar for de elevene som ikke får karakterer i enkelte fag. I dag er disse elevene henvist til å ta opp fag gjennom en dyr privatistordning.  De trenger at skolen tar et større ansvar og følger dem opp. Det vil bidra til at flere fullfører.

Større debatt vil nok forslaget om å stenge muligheten for å ta VG3 som et studiespesialiserende påbygningsår for elever som har startet på yrkesfag, skape.

– Vi vet at denne ordningen har hatt store svakheter, og at det er stort frafall blant elevene. Mange elever har endt opp på påbygg på grunn av mangel på læreplasser. Det er bra dersom forslaget fører til at fylkeskommunene må legge bedre til rette for å fullføre yrkesfagopplæringen i regi av skole for de som ikke får læreplass.

– Det er også spennende at utvalget ønsker å styrke den generelle studiekompetansen ved å høyne nivået og gjøre utdanningen mer relevant for framtidige studier, avslutter lederen av Utdanningsforbundet.