Viktig styrking av lærertettheten

Portrettbilde av en smilende Steffen Handal
- Dette er svært positive tall, særlig sett i lys av at minstenormen ble skjerpet fra august i år, sier Steffen Handal Foto: Stig Weston

I dag kom det nye tall fra GSI som viser at siden forrige skoleår er det kommet over 1100 flere lærerårsverk i skolen, og det er færre elever per lærer på alle trinn.  – Dette er svært gledelig, sier Utdanningsforbundets Steffen Handal.

Publisert 19.12.2019

GSI-tallene som ble offentliggjort i dag, viser at det i grunnskolen er kommet hele 1141 flere årsverk til ordinær undervisning siden forrige skoleår. Samlet sett de to siste skoleårene er det kommet 2 125 flere lærerårsverk i grunnskolen. Antall elever per lærer er det laveste på 11 år.

Om krav til lærertetthet i grunnskolen

Minstenormen for lærertetthet ble innført som et lovkrav for skolene fra skolestart høsten 2018. Normen ble skjerpet fra og med august i år, og sier at det skal være 15 elever per lærerårsverk på 1.-4. trinn og 20 elever per lærerårsverk på 5.-10. trinn. I lærertetthet i ordinær undervisning er særskilt norskopplæring og spesialundervisnings utelatt. Den gjelder kun for offentlige skoler.

Betydelig styrking på 1.-4. trinn

De nye GSI-tallene viser at det er særlig på 1.-4. trinn at lærertettheten er styrket. Her er det nå 14,0 elever per lærer i ordinær undervisning, dette er en tydelig nedgang fra 14,8 forrige skoleår. På mellom- og ungdomstrinnet er nedgangen i antallet elever per lærer noe mindre, men likevel en styrking etter innføringen av minstenormen.

– Det var lenge et lovkrav om at skolene skulle ha særlig høy lærertetthet på 1.-4. trinn, uten at dette ble fulgt opp av kommunene. Etter innføringen av minstenormen, ser vi at det særlig er på småtrinnet at lærertettheten styrkes, og det er svært positivt, sier Handal.

Stadig flere skoler oppfyller minstenormen

81 prosent av skolene oppfyller minstenormen på 1.-4. trinn skoleåret 2019-20, en økning på 5 prosent fra foregående skoleår. Økningen i andelen som oppfyller normen på 1.-4. trinn har vært størst i de største kommunene. Økningen skjer selv om normen som kjent ble skjerpet i samme periode. På 5.-7. og 8.-10. trinn er andel skoler som oppfyller normen nærmest uendret fra forrige skoleår.

I tillegg er det mange skoler som nesten oppfyller kravene i normen. På 1.-4. trinn mangler 7 prosent av skolene mindre enn et halvt årsverk på å oppfylle kravene, mens andelen er 5 prosent på 5.-10. trinn.


Til tross for dystre spådommer om hvor krevende rekrutteringsjobben skulle bli, viser disse tallene at når det stilles krav i loven, må kommunene gjøre jobben Steffen Handal leder av Utdanningsforbundet


Det er særlig store kommuner som har fått ekstra ressurser for å ansette flere lærere, og det er i de største kommunene økningen i andelen som oppfyller normen har vært størst. Dette gjelder spesielt på 1.-4. trinn. Det er en økning på 7 prosentpoeng i andel skoler som oppfyller normen sammenlignet med forrige skoleår.

Likevel er det fortsatt en betydelig forskjell mellom små og store kommuner. For eksempel er det drøyt 70 prosent av skolene i store kommuner som oppfyller normen på 1.-4. trinn mot 97 prosent i små kommuner.

Andelen ukvalifiserte går ned og andre yrkesgrupper skyves ikke ut av skolen

De siste årene har andelen undervisningstimer som blir gitt av lærere uten godkjent utdanning i offentlige grunnskoler variert mellom 3 og 4 prosent. Det har vært en bekymring for at normen ville føre til at denne andelen ville øke, særlig når normen ble skjerpet fra august 2019. Dette har ikke skjedd, snarere tvert imot.

Skoleåret 2019-20 blir 3,9 prosent av undervisningstimene planlagt gjennomført av ansatte i lærerstillinger uten lærerutdanning. Det er en nedgang siden foregående skoleår, da andelen var 4,2 prosent.

– Motstanderne av minstenormen har vært ivrige på å understreke at tiltaket vil føre til flere ukvalifiserte i norsk skole. Disse tallene viser at dette ikke stemmer. Det er nå både flere lærere og flere lærere med riktig kompetanse i klasserommene, sier Handal.

Andelen «lærere» uten lærerutdanning er ikke jevnt fordelt i Norge. Elevene i Oslo kommer dårligst ut, etterfulgt av Akershus, Finnmark, Troms og Nordland. Og motsatt; grunnskoleelevene i Vestfold har den høyeste andelen kvalifiserte lærere, etterfulgt  av Vest-Agder, Hedmark, Trøndelag og Østfold, ifølge GSI-tallene.

Fra motstandere av minstenormen, er det også lagt vekt på at denne vil skyve ut andre yrkesgrupper i skolen. Det er ikke noe i tallgrunnlaget som indikerer at dette er tilfellet. Som i fjor, viser årets GSI-tall at bruken av annet personale i elevrettet arbeid har økt. Dette gjelder f.eks. miljøarbeidere, barnevernspedagoger og fysioterapeuter som arbeider med elevene i skolen.

Fortsatt behov for flere lærere

Til tross for en betydelig økning i lærerårsverk på skolene, er det fortsatt behov for flere lærere for å oppfylle minstenormen. Behovet skyldes både innskjerping av normen, samtidig som noen av de nye årsverkene har kommet til ved skoler og trinn som allerede oppfylte normen.

Det er hovedsakelig de store kommunene som trenger flere lærere. 22 prosent av grunnskolene har behov for flere undervisningsårsverk for å oppfylle normen. Behovet er størst i kommuner som har over 20 000 innbyggere. Disse kommunene trenger i overkant av 500 årsverk for å oppfylle normkravene.

– Det er viktig at kommunene fortsetter å bruke de virkemidlene de har for å få nok kvalifiserte lærere til skolen. Det fortjener elevene, understreker Handal.

Sitert

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet