Valget

Bilde av Steffen Handal
Steffen Handal, leder, Utdanningsforbundet - Fotograf: Stig Weston

Utdanningsforbundet ønsker å sette behovet for å rekruttere og beholde nok kvalifiserte lærere på dagsorden i valgkampen.

Publisert 23.08.2019

Det er skole- og barnehagestart – og det er valgkamp. De politikerne som står på valg, er delegert hovedansvaret for opplæring og utdanning. Det kommende valget er viktig for vår sektor. For selv om utdanningssektoren lever i en spenning mellom nasjonale rammer, lokale prioriteringer og rettssikkerhet for barn og elever, er det all grunn til å anerkjenne det kommunale handlingsrommet.

Derfor vil valgresultatet i kommuner og fylker få stor betydning for utviklingen i barnehager og skoler over hele landet.

Vi har, kanskje i mindre grad enn før, en valgkamp der agendaen er preget av de store og langsiktige spørsmål om hva slags samfunn vi ønsker oss. Hvordan skal fellesskap i lokalsamfunn knyttes til fellesskap i nasjonalt og internasjonalt perspektiv, og ikke minst, hvordan skal vi bidra til å gi de unge tiltro til at de kan påvirke samfunnsutviklingen?

Som så ofte før preges valgkampen av overflatisk retorikk om «hva» og «hvorfor». Men svaret på spørsmålet «hvordan» glimrer ofte med sitt fravær.

Kortsiktige og avgrensede spørsmål om bompenger og boligbeskatning er blitt viktigere enn før.

Alle partiene er opptatt av kvaliteten på tilbudet i barnehager og skoler, og de fleste understreker at et tilstrekkelig antall godt kvalifiserte lærere er den viktigste faktoren for god kvalitet.

Derfor er det gledelig at Stortinget, til tross for til dels sterk motstand fra KS og noen partier, har vedtatt minstenormer for lærerdekning både i barnehager og skoler. Det er en viktig seier og i tråd med målsettingen.

Inntrykket er at de fleste kommunene har tatt de nye reglene på alvor og vil oppfylle minstekravene.

Noen henger imidlertid etter, fordi de i utgangspunktet hadde svært lav lærerdekning. Vi vet også at noen kommuner velger å oppfylle reglene om lærertetthet i noen områder ved å senke kvaliteten på barnehage- eller skoletilbudet på andre. Der det er aktuelt, bør vi søke å prege lokalvalgkampen med spørsmål om slike forhold.

Det er imidlertid langt igjen til at alle i barnehagelærer- og lærerstilling er godt kvalifisert. Statistikken som viser andel undervisningstimer i grunnskolen som gjennomføres av ikke kvalifisert personale, har aldri vist høyere tall.

Det er to hovedårsaker til dette.

Nasjonale utdanningsmyndigheter og lokale kommunale arbeidsgivere klarer ikke å rekruttere og beholde nok kvalifiserte lærere. Av et kull på 100 som begynner i grunnskolelærerutdanningen, er det bare 40 som arbeider som lærere fem år etter endt utdanning.

Dette skyldes frafall under studiene, at mange ferdigutdannede lærere begynner i andre yrker og at mange slutter som lærere før de har vært fem år i jobben. Og når kommunale myndigheter trolig legger altfor liten innsats i å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere, skyldes det også at det er altfor enkelt å få aksept for å bruke ikkekvalifiserte i lærerstillinger.

Så mens både sentrale og lokale politikere fremhever behovet for å skjerpe kompetansekravene for lærere, står «bakdøra» for bruk av ukvalifiserte på vidt gap.

Utdanningsforbundet ønsker å sette behovet for å rekruttere og beholde nok kvalifiserte lærere på dagsorden i valgkampen. Få, om noen kommuner bruker kvalifiserte lærere i alle lærerstillinger eller i alle undervisningstimer. Derfor bør dette være et tema i lokalvalgkampen i hele landet. Kandidater til kommunestyrer og regionting skal utfordres på hva de vil gjøre for å skaffe alle barn og unge en kvalifisert lærer.

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 9/2019.

Signert

Steffen Handal

leder av Utdanningsforbundet