Mangelfull kunnskap – omfattende tiltak

Klasserom med grunnskoleelever som sitter ved pultene sine og jobber mens læreren står ved kateteret.
Hvorfor er det flere gutter som gjør det dårlig på skolen enn jenter? Stoltenberg-utvalget gir svar på dette og tiltak for å redusere forskjellene. Illustrasjonsfoto: Utdanningsforbundet

Hvorfor er det flere gutter som gjør det dårligere på skolen enn jenter? I dag ble Stoltenberg-utvalgets utredning om kjønnsforskjeller i skolen lagt fram.

Publisert 04.02.2019

Kunnskapsdepartementet oppnevnte i 2017 en ekspertgruppe som skulle samle kunnskap om hvorfor kjønnsforskjeller i skolen oppstår, og komme med forslag til hva som kan bidra til å motvirke slike forskjeller.

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal er fornøyd med at det nå blir satt fokus på hva vi skal gjøre for at skolen skal være god for alle, både gutter og jenter.

– Vi merker oss at utvalget er tydelig på at det fortsatt er mye vi ikke har nok kunnskap om, og at vi skal være varsomme med å sette i gang omfattende endringer uten denne kunnskapen. Likevel foreslår utvalget svært omfattende tiltak, sier Handal.

Må sees i sammenheng

Han mener det er avgjørende at oppfølgingen av utredningen må se til andre som jobber med samme problematikk.

– Det er helt nødvendig at forslagene sees i sammenheng med andre prosesser som pågår i skolen, som arbeidet med fagfornyelsen, Lied-utvalget, rapporten om inkluderende felleskap for barn og unge og gjennomgangen av opplæringsloven og kvalitetsvurderingssystemet, sier Handal.

Fleksibel skolestart

Et mindretall i utvalget foreslår å utrede fleksibel skolestart.

– Det er godt mulig at utsatt skolestart er det mest hensiktsmessige for enkelte barn, men fleksibel skolestart i form av å begynne på skolen til ulike tidspunkt gjennom året vil vi fraråde, sier Handal. Han peker til flertallets vurdering og understreker at det er prinsipielt problematisk å fordele elever etter skolemodenhet, samtidig som dette kan bidra til økte sosiale forskjeller i skolen.

– Det er viktig at vi har et grunnprinsipp om at skolen skal ta imot de barna som kommer, sier han.

Skeptisk til heldagsskole

Utvalget foreslår heldagsskole fra 1.–4. trinn. Hensikten er å spre skoletimene ut over et større tidsrom, og å gi mulighet for fysisk aktivitet og leksehjelp i skoletiden. Handal mener dette er en kostbar og omfattende reform som bør vente:
– Intensjonen med å innføre heldagsskole kan være god, men vi har nå en rekke større prosesser på gang som vil endre norsk skole. Vi bør ferdigstille disse først, før vi innfører en ny reform, mener Handal.

Lovfestet rett til læreplass

– Ideelt sett hadde dette vært et godt forslag dersom det hadde latt seg realisere, sier Handal. Et av de største hindrene for å fullføre et fagopplæringsløp er mangel på læreplasser, men det er ikke mulig å pålegge næringslivet å ta inn lærlinger. Det vil både være en uakseptabel overstyring av bedriftenes frihet, det vil skape store problemer å finne ut hvilke bedrifter som skal oppfylle enkeltelevers rett. Det vil i mange tilfeller være vanskelig å vurdere hvilke bedrifter som er i stand til å gi utdanning i mange av lærefagene. Vi er fornøyd med at utvalget har sett på den skjeve kjønnsfordelingen vi finner i videregående opplæring, men vi må lete etter andre virkemidler, sier Handal. For å skaffe flere læreplasser kan det være en ide å forplikte alle bedrifter å bidra i fagopplæring gjennom fondsinnbetaling. Dette kan også styrke kvaliteten i bedriftsopplæringen.

Trenger mer forskning

Camilla Stoltenberg var tydelig i sin presentasjon på at vi har for lite forskning på hvorfor ulikhetene mellom gutter og jenter i skolen er så store. Handal mener det er behov for mer praksisnær utdanningsforskning der kjønn og ulikhet undersøkes nærmere. Samtidig er han svært skeptisk til utvalgets forslag om å opprette et nasjonalt register der data om det enkelte barns utvikling og læring kan kobles mot deres familietilhørighet, senere arbeidslivstilknytning, helse og trygd.

– Et slikt register er etisk betenkelig både når det gjelder personvern, og ikke minst når det gjelder virkningen slik dataregistrering vil ha på utformingen av utdanningssystemet fra barnehage til høyere utdanning, avslutter Steffen Handal.

 

Les hele utredningen her

Les også - Foreslår fleksibel skolestart