Tiltak som kan styrke lærerutdanningene

VIKTIG Å SATSE: – For å videreutvikle offentlig sektor er det viktig at lærerutdanningene også satses på framover, sa  Stine Christensen Holtet i Utdanningsforbundets sentralstyre under dagens høring på Stortinget om langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Foto: Stortinget

Særlig to tiltak har stor betydning for kvaliteten og relevansen i lærerutdanningene, mener Utdanningsforbundet. Sentralstyrets Stine Christensen Holtet deltok i dag på høringen om Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning i Stortinget.

Publisert 16.01.2019

Høringen i utdannings- og forskningskomiteen er en del av komitéens behandling av Langtidsplan for forsking og høyere utdanning 2019-2028.

Utdanningsforbundet ser på planen som et viktig virkemiddel for fokus på sammenhengen mellom utdanning og forskning, og ikke minst for å styrke lærerutdanningene. Høringsinnspillet er rettet mot planens omtale av fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester.

– Lærerutdanningene må omtales på en tydeligere måte, og det må utrykkes med mer offensive tiltak, sa sentralstyrets Stine Christensen Holtet til komitéen på Stortinget.

– Flere med toppkompetanse

Holtet beskrev de to tiltakene Utdanningsforbundet mener er av stor betydning for å styrke lærerutdanningene: For det første må det være fokus på å kvalifisere lærerutdannere med profesjonskompetanse.
– Det er et stort behov for flere lærerutdannere med toppkompetanse, og spesielt i fagdidaktikk. Dette kan løses ved å utvikle nasjonale ordninger i lærerutdanningene for å rekruttere lærere med erfaring fra skole og barnehage direkte inn i kompetansehevende løp som gir grunnlag for opprykk, poengterte Holtet.

Utdanningsforbundet er en av 35 organisasjoner som deltok i høringen.

Her kan du se hele høringen via Stortingets nett- tv. 

Holtet understreket at det nå er slik at institusjonene i for liten grad rekrutterer personer med profesjonskompetanse til lærerutdanningene, og at det også i for liten grad rekrutteres til kompetansehevende løp som kan gi opprykk og etter hvert toppstillinger.

– Flere lærere med erfaring fra praksisfeltet på ulike nivå i lærerutdanningen er viktig for å ivareta profesjonskompetansen vi er opptatt av i alle lærerutdanningene, sa Holtet.

Bedre FoU-samarbeid

Det andre tiltaket Utdanningsforbundet mener må til er et sterkere samarbeid om forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-arbeid).

–Utdanningsforbundet ber komitéen om å knytte en merknad til behovet for et sterkere samarbeid om FoU – prosjekter mellom lærerutdanningene og praksisfeltet, sa Holtet.
– Prosjektene kan bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget, heve og videreutvikle kvaliteten i skolen og barnehagen, og bidra til en styrket profesjonsretting i lærerutdanningen.

Det er sentralt for Utdanningsforbundet at praksisfeltet i større grad enn i dag er aktivt med i FoU-prosjekter, og at det etableres virkemidler for å oppnå dette: Eksempelvis flere delte stillinger, å utvikle nasjonale ordninger for å styrke praksislærerollen og sikre at vitenskapelig ansatte har muligheten til å delta i FoU-arbeid.

Stortingsmelding 4 (2018–2019) danner grunnlaget for denne saken, og for høringen i dag. 
Langtidsplanen blir revidert hvert fjerde år. 

I forkant av høringen har Utdanningsforbundet sendt skriftlige innspill til Utdannings- og forskningskomiteen. 

Saken skal etter planen behandles i Stortinget 19. februar.