Han mener dette stemmer godt overens med tilbakemeldingene fra ledermedlemmer om at andre oppgaver fortrenger tid til pedagogisk ledelse.

– Innføringen av fagfornyelsen vil kreve mye av rektorene. Skal fagfornyelsen bli en praksisreform, må også lederne involvere seg i læreplanene og hvordan de nye prinsippene og verdiene skal komme til uttrykk i undervisning og i opplæringstilbudet, mener Korpås, som leder det sentrale lederrådet i Utdanningsforbundet.

Trend i Europa

Norge, Sverige og Nederland er de tre landene hvor det brukes minst tid på læreplaner og undervisningsrelaterte oppgaver, ifølge TALIS-rapporten. Dette er en generell trend i Europa, men ifølge rapporten skyldes også delvis forskjellene mellom land ulik regulering og definering av rektors arbeidsoppgaver. I snitt for alle OECD-landene bruker rektorene en femtedel av tiden sin på slike oppgaver. Halvparten av tiden brukes til administrative oppgaver, ledelsesoppgaver og møter.

OECD-studien Teaching and Learning International Survey (TALIS) er en undersøkelse om læreres og skolelederes arbeidshverdag, og første del av studien ble offentliggjort 19. juni 2019. Studien er basert på at lærere og skoleledere har svart på hvert sitt spørreskjema.

Her finner du rapportene (udir.no)

Den viktigste prioriteringen på det ledelsespolitiske området for Utdanningsforbundet, er å arbeide for bedre rom og vilkår for pedagogisk ledelse. For å få til dette må kommuner og fylkeskommuner sørge for at det er en tilstrekkelig ledelsesressurs på hver skole, flere støttefunksjoner for ledere og at krav om rapportering og dokumentasjon avgrenses til et minimum, sier Korpås.

Trenger kompetanseheving

Samtidig som rektorene bruker lite tid på læreplanarbeid, melder hver femte rektor (22 prosent) at de har «stort behov» for å bedre sin kompetanse innen lokalt læreplanarbeid. Videre svarer omtrent like mange (19 prosent) at de har «stort behov» for å bedre sin kunnskap om undervisning av elever med særlige opplæringsbehov.

– Det er etterspørsel etter videreutdanning knyttet til ledelse av læreplanarbeid. Her bør universiteter og høgskoler kunne tilby relevante studier rettet mot ledere som ønsker å bli bedre i stand til å lede prosesser i forbindelse med fagfornyelsen, sier Korpås.

Hver sjette lærer melder at de har «stort behov» for å bedre sin kunnskap om undervisning av elever med særlige opplæringsbehov. Denne situasjonen understrekes ytterligere ved at nærmere hver femte rektor ser på mangel på lærere med slik kompetanse som en faktor som «i stor grad» hindrer skolen i å gi god undervisning.

Høy deltakelse

Samtidig ble det i Norge også registrert høy deltakelse på aktiviteter for faglig og yrkesmessig utvikling blant rektorene:

• For eksempel svarer over ni av ti at de i løpet av de siste 12 månedene har deltatt på kurs om fagrelaterte tema, undervisningsmetoder og pedagogiske tema.
• Nesten alle har lest faglitteratur.
• Nær ni av ti svarer at de det siste året har deltatt på kurs/seminar om skoleledelse og på utdanningskonferanser hvor forskning er blitt presentert.
• Tre av fire deltar i et nettverk som er dannet spesielt med tanke på rektorenes faglige utvikling.