Rapport: Mindre fravær. Økt risiko for frafall?

MER PÅ SKOLEN: – Ingen elever er tjent med et høyt fravær, og noen elever trenger også andre tiltak enn fraværsgrensa for å fullføre og bestå sin videregående opplæring, sier Steffen Handal i Utdanningsforbundet. En ny rapport viser mindre fravær i videregående skole etter at fraværsgrensa kom i 2016.

Fraværet i videregående har gått betydelig ned, og karakterene er bedre. Samtidig gjør forskerne et poeng av at litt mindre nedgang i antall elever som ikke får karakterer i et eller flere fag, kan bety at flere elever får «ikke vurdert». Dette er elever med økt frafallsrisiko.

Publisert 25.01.2019

Funnene er hentet fra en ny rapport der forskere har analysert fraværsgrensa i videregående skole. Rapporten viser at ulike elevgrupper blir ulikt påvirket av reglene om fravær.

Leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet er både fornøyd og litt bekymret over rapportens funn. 

– Fraværsgrensa fungerer etter hensikten. Der er mer tilstedeværelse blant alle elevgrupper og færre elever som ender opp uten karakter i fag, sier Handal, og påpeker videre:

– Ingen elever er tjent med et høyt fravær, og noen elever trenger også andre tiltak enn fraværsgrensa for å fullføre og bestå sin videregående opplæring.  Fylkeskommunene og regjeringen må bidra til tettere oppfølging av elever som sliter.

Ved skolestart høsten 2016 at regjeringen innførte fraværsgrensa i videregående skole. I dag ble rapporten «I fraværsgrensens dødvinkel, som er et samarbeid mellom FAFO og SSB, presentert.

Her kan du lese hele rapporten om fraværsgrensa.  

Forskerne har evaluert innføringen av fraværsgrensa der det ble satt en øvre grense for udokumentert fravær på 10 prosent. Fravær ut over denne grensa vil føre til at eleven ikke får halvårsvurdering med karakter i faget, eller ikke får standpunktkarakter.

20 prosent redusert fravær 

Målet med fraværsgrensa var både å redusere fraværet og også å redusere frafallet fra videregående skole. Økt nærvær på skolen og redusert frafall er ikke nødvendigvis to sider av samme sak, viser funn i rapporten:

  • Fraværet har gått betydelig ned. Alle elevgruppene er mer på skolen enn før. Gjennomsnittseleven i videregående reduserte sitt totale fravær med omtrent 20 prosent – eller 15 timer i året. Både enkelttimer og hele dager fravær er redusert.
  • Elevgrupper med høyest fravær, reduserer fraværet mest etter fraværsgrensa. Gruppa med mest fravær før 2016 har redusert fraværet med over 30 prosent.
  • Innvandrere reduserer fraværet mest.
  • Elever med høyt fravær og svakere karakterer fra ungdomsskolen, reduserer fraværet mer enn elever med lavere fravær og bedre karakterer.
  • Elever erkjenner at fraværsgrensa virker, men mange oppfatter den som et tillitsbrudd.

Litt mindre reduksjon

Funnene er mer uklare når det gjelder målet om redusert frafall. Forskerne er opptatt av frafallsrisikoen, og rapporten viser at reduksjon i antall elever som får «ikke vurdert» i ett eller flere fag er litt mindre enn det som var trenden før fraværsreglene kom i 2016.

  • Rapporten antyder at noen elever befinner seg i «fraværsgrensens dødvinkel». Dette er elever som har redusert fraværet etter fraværsgrensen, men ikke nok til å få vurdering i alle fag. Forskerne påstår at det for dem er sannsynligheten for å få «ikke vurderingsgrunnlag» i ett eller flere fag økt med omtrent 10 prosent.
  • Forskerne bak rapporten argumenterer for at fraværsgrensen har en polariserende effekt: Den skyver elever lenger unna hverandre i en situasjon der målet er å fullføre videregående skole

Når det gjelder karakterer viser rapporten at én elev i hver klasse går i snitt opp en karakter i norsk og matematikk. En ytterligere elev per videregående skole i landet kan få «ikke vurdert» i ett eller flere fag.

Forskerne trekker fram at det er store variasjoner i hvor mye ulike elevgrupper kutter fraværet. Det er også forskjeller i hvordan fraværsgrensa påvirker den enkelte elev, og i hvordan lærere og rektorer praktiserer fraværsgrensa, viser rapportens analyser.


Rapporten er den andre i rekka om om fraværsgrensa, og forskerne har brukt ulike metoder i sine analyser. Forskerne kombinerer kvalitative og kvantitative data, bruker blant annet intervjuer med elever, lærere og helsesykepleiere, data fra Elevundersøkelsen og nettsurvey med rektorer i videregående skole.