PISA: Stabile resultater over tid for norske elever

Elever i klasserom
For første gang er jentenes resultater bedre enn guttenes på alle de tre fagområdene, og i lesing er forskjellene store, viser resultatene av PISA-testen 2018. Foto: Katrine Lunke

Resultatene viser en tilbakegang i naturfag og lesing, men samtidig er de stabile over tid. – Viktig at vi nå fortsetter det gode arbeidet med fagfornyelsen, skolen er mye mer enn PISA kan måle, sier Steffen Handal.

Publisert 03.12.2019

I dag ble resultatene fra PISA-testen i 2018 lagt fram. Den viser at norske elever har hatt en tilbakegang i fagområdene naturfag og lesing, mens resultatene i matematikk er stabile, sammenliknet med forrige PISA-test i 2015. Ser vi på resultatene over tid, er de imidlertid stabile i alle fagområdene.

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, vil ikke slå alarm fordi resultatene nå går litt ned.

– Akkurat som at jeg ikke jubler når resultatene viser framgang, vil jeg heller ikke slå alarm nå. Hovedbildet siden den første PISA-testen i 2000 er stabilitet og få overraskelser. Igjen vil jeg minne om at PISA ikke måler alle kvaliteter og resultater i skolen. Denne typen normerte tester kan ikke fortelle oss hva som er gjort riktig i et skolesystem eller hvilke endringer som er nødvendige for å bli bedre, sier han.

Leseferdigheter må følges opp

For første gang er jentenes resultater bedre enn guttenes på alle de tre fagområdene, og i lesing er forskjellene store. Det er særlig guttenes leseferdigheter som har tilbakegang.

Handal mener at når vi nå står foran arbeidet med fagfornyelsen, er det spesielt viktig at dette arbeidet videreføres og at vi ikke kaster om på alt det gode arbeidet som er på gang.

– Men selvsagt skal vi ha ekstra oppmerksomhet på, og følge med på, elevens leseferdigheter. Det trengs grundigere undersøkelser om sammenhengen mellom leseferdigheter og lesing på skjerm og bruk av digital kommunikasjon. Dette gjelder ikke bare for 15-åringer, men også for yngre elever og voksne. Først og fremst må vi stimulere til leseglede og leselyst blant barn og unge, slik at de blir gode lesere, mener Handal.

Fagfornyelsen viktig

– Jeg mener det nå er viktig å jobbe videre med oppfølgingen av de nye læreplanene. Lærere og ledere må ha nok tid til planlegging og fortolking av læreplanene slik at læringen går mer i dybden og blir tverrfaglig, sier Handal.

Og ikke minst må nasjonale og lokale skolemyndigheter sørge for at elevene møter lærere med lærerutdanning i alle skoletimer.

Etter nesten 20 år med PISA er de norske resultatene med litt variasjon opp og ned, helt stabile i hele perioden. Samtidig går gjennomsnittsresultatene for hele OECD-området i lesing ned.

– Da må det være grunn til å spørre om ressursene som brukes på PISA kunne vært brukt på en bedre måte.

Pressemelding fra Kunnskapsdepartementet

Hovedfunn

PISA (Programme for International Student Assessment) måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Om lag 5800 norske elever ved 250 skoler deltok i PISA 2018. Hovedområdet i 2018 var lesing.

Her er noen av de viktigste funnene:

  • Tilbakegang i resultatene i lesing og naturfag.
  • Stabile resultater i matematikk.
  • Stabile resultater over tid i alle fagområdene.
  • Alle resultater er på eller over OECD-gjennomsnittet.
  • Jenter presenterer bedre enn gutter i alle fagområdene for første gang.
  • I lesing er forskjellene store. 26 prosent av guttene er på de laveste nivåene i lesing, mens dette gjelder 12 prosent av jentene.
  • Bedre arbeidsro i norsktimene.
  • Norske elevers hjemmebakgrunn betyr mindre for resultatene enn i de fleste andre land.
  • Små forskjeller mellom skoler.

Fakta om PISA

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo har oppdraget med den praktiske gjennomføringen av PISA-studien for Norge. OECD har det internasjonale ansvaret for PISA.

PISA ble første gang gjennomført i 2000, og undersøkelsen blir gjentatt hvert tredje år. Alle de tre fagområdene, lesing, matematikk og naturfag, er med hver gang, men de bytter på å være hovedområde. 79 land deltok i PISA 2018, av disse er 37 OECD-land.

De tre fagområdene har fordypning i følgende år:

  • Lesing var hovedområde i 2000, 2009 og 2018
  • Matematikk var hovedområde i 2003 og 2012
  • Naturfag var hovedområde i 2006 og 2015