Om kunnskap, verktøy og god vurdering

Hege Valås, 2. nestleder i Utdanningsforbundet, Fotograf Stig Weston
Hege Valås, 2. nestleder i Utdanningsforbundet, Fotograf: Stig Weston

Dersom vi sørger for gode kunnskapsprosesser, kan vi saktens også håndtere noen verktøy.

Publisert 06.12.2019

«De som jobber i barnehagene har som regel bred kunnskap om barna, og forståelsen av hva som faller innenfor rammen av det som er normalt, er vid. Motviljen mot å stigmatisere barn er stor.»

Jeg sitter med siste utgave av Vetuva, Utdanningsdirektoratets tidsskrift om forskning og ny kunnskap i barnehagen. Sitatet over kommer fra Ann Christin Nilsen, og det er svært gjenkjennelig. I utgangspunktet mener jeg det er positivt at barnehagelærere har denne romsligheten for barns ulike uttrykk.

Men jeg vet også at det er en fare for at toleransen kan bli for stor, og at barnehagene derfor blir for restriktive med å forsterke tilbudet til barn som trenger noe ekstra.

Nilsen har nylig skrevet en doktoravhandling om tidlig innsats i barnehagen. Hun peker på at ulike verktøy for vurdering av barns kompetanse fort ender opp som styringsverktøy i barnehagesektoren.

Vurdering av barn blir standardisert, og skjemaer betraktes som styringsinformasjon for eiere og myndigheter. Ofte erstatter skjemaene bruk av skjønn.

Nilsen mener at verktøyene bør underlegges kritisk tenkning, særlig som grunnlag for samarbeid med andre instanser. Og hun understreker det opplagte, nemlig at også disse verktøyene bygger på subjektive vurderinger, til tross for at de gir et skinn av objektivitet.

Vurdering av små barn kan ikke gjøres etter en fasit, men vurdering er heller ikke et arbeid som kun kan overlates til den enkelte barnehagelærer. Barnehagelærere må bruke sitt skjønn når de avgjør hvordan de skal tilpasse tilbudet til de enkelte barna, og dette skjønnet må støttes av forskning og profesjonsfellesskap.

Barnehagelærere må utfordres til å diskutere sine observasjoner med medarbeidere og med støtteapparat. Og de må kunne samarbeide med foreldrene på en måte som skaper trygghet. Det er når fagkunnskap og erfaringsbasert kunnskap brukes, i møter mellom mennesker, at de gode vurderingene blir gjort.

Det er disse prosessene barnehageeiere må legge til rette for, snarere enn å kjøpe inn enda flere verktøy. Forskjellen på eksperten og novisen er ikke verktøyet. Forskjellen er heller bestemt av i hvilken grad de har hatt anledning til systematisk å prøve ut ulike handlingsvalg, og å reflektere over utfallet. Vi har mange tiårs forskning som kan rettlede oss i hvordan profesjonsutøvere blir klokere av å bearbeide sin egen praksis.

De gode arbeidsprosessene gir mulighet til å vurdere når verktøy kan ha noe for seg, og felles refleksjon kan bidra til gode valg av verktøy. Dessverre er det mange barnehageeiere som ikke legger til rette for gode arbeidsprosesser.

Mange styrere mangler tid til pedagogisk ledelse og har hele sin oppmerksomhet rettet mot administrative oppgaver. Mange barnehager kutter bevisst bruk av vikarer ved sykdom, og vi får stadig nye fortellinger om hva manglende bemanning fører til.

Ett resultat av dårlig bemanning, er at det blir mindre tid til samarbeid og til god vurdering. Men denne situasjonen avhjelpes ikke ved å kjøpe inn nye verktøy.

Harriet Bjerrum Nielsen kommenterer på Utdanningsnytt.no i november samrøret mellom politikere og den standardiserte forskningen. Hun viser at politikere etterspør sikkerhet og tydelighet, selv på områder hvor vi ikke har slik sikker kunnskap. Vurdering av små barn er et slikt felt.

Vi kan ikke vite med sikkerhet hvorfor utvikling skjer, eller hvordan kompetanse bør vurderes. Derfor trenger vi ulik forskning, erfaringskunnskap og etisk refleksjon. Bjerrum Nielsen peker på at den standardiserte forskningen noen ganger ser ut til å kreve et kunnskapsmonopol:

«Problemet med den standardiserte forskning er ikke at den finnes og brukes, men at den oppfører seg som en gjøkunge som skyver bort alle andre kunnskapskilder.» Jeg tror Bjerrum Nielsen har helt rett. Den erfaringsbaserte kunnskapen må brukes og dyrkes. Sammen med etiske vurderinger og ulike former for forskning. Dersom vi sørger for gode kunnskapsprosesser, kan vi saktens også håndtere noen verktøy.


Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 14/2019.

Signert

Hege Valås

2. nestleder