Om å velge mellom det rette og det rette

Steffen Handal, leder, Utdanningsforbundet, Fotograf: Stig Weston

Over hele verden er det elevaksjoner. 'Vi har ingen planet B', sier ungdommene – og skulker skolen.

Publisert 22.02.2019

Læreres arbeid består av valg. Noen valg er opplagte, andre er preget av usikkerhet. I møte med disse valgsituasjonene trenger lærere kunnskap, erfaring og godt faglig skjønn. Men det finnes også valg der ingen løsninger er fri for omkostninger.

Filosofen Øyvind Kvalnes skriver at et dilemma er «en situasjon hvor det finnes tungtveiende grunner til å velge minst to av handlingsalternativene, men hvor du bare kan velge ett av dem. Valget kan stå mellom det rette og det rette. Noe viktig må vike».

Det finnes en bevegelse blant unge mennesker i dag, som kan stille norske lærere overfor ekte dilemma. Forbildet for denne bevegelsen er 16 år gamle Greta Thunberg. I fjor så denne svenske eleven sammenhengen mellom en sommer med rekordvarme, tørke og skogbranner, og faglige beskrivelser av en klimakrise. Men hun så ikke politikere som kommuniserte alvoret i situasjonen, eller som viste politisk vilje til å handle. Dette til tross for at det faktisk var valgkamp i Sverige. Derfor bestemte hun seg for å streike for klimaet foran riksdagen fram til valget i september.

Mange ungdommer har latt seg inspirere av Greta Thunberg.

Mange titalls tusen ungdommer går hver torsdag i gatene i Brussel. Det har de gjort hele dette året. De demonstrerer for å få belgiske politikere og EU-politikere til å forstå at de må levere på klimaløsninger nå. Ikke i form av nye mål og avtaler, men i form av handling.

Over hele verden er det elevaksjoner. «Vi har ingen planet B», sier ungdommene – og skulker skolen. De tar i bruk sivil ulydighet. Fordi de er overbevist om at det er nødvendig. Mange risikerer nedsatt karakter eller andre sanksjoner.

Hva sier vi til våre elever når de slutter seg til dette opprøret? For det gjør de. I høst ble den første klimastreiken arrangert i Norge, uten at den fikk mye oppmerksomhet. I februar ble det arrangert en studentstreik og det planlegges en større markering for elever 22. mars.

Hvordan skal norske lærere forholde seg til dette? Vil vi svare på klimastreik med fraværsgrense og manglende vurdering? Eller vil vi kjenne stolthet og entusiasme over klimaengasjementet, og la nåde gå for rett? Det finnes ingen fasit på hvordan lærere skal opptre.

Fraværsgrensen er et uttrykk for at det er viktig å være aktiv og deltagende i sin egen utdanning. Vi vil ha elevene på skolen, men vi vil også ha elever som engasjerer seg i spørsmål som er viktige for samfunnet. Vi ønsker elever som viser politisk mot, og som bruker sin rett til å ytre seg. Vår respons må også gjenspeile at det er nettopp det tusener av dem nå velger å gjøre.

I denne situasjonen har vi ulike kilder som kan veilede våre valg.

Vi har en profesjonsetikk som løfter fram viktige verdier. Vi har en læreplan som beskriver overordna verdier som skal lede læreres handlinger. Og ikke minst – alle skoler har et profesjonsfellesskap hvor lærere kan reflektere sammen over vanskelige veivalg.

Det finnes også ulike juridiske fortolkninger av fraværsreglementet.

Jeg vil oppfordre alle lærere som kommer i denne valgsituasjonen til sammen å bruke disse ulike kildene. Likevel vil hver enkelt lærer måtte ta stilling til hvordan de møter elevers klimastreiker. Og det finnes ikke ett svar som er rett og ett som er galt.

Vi står i valget mellom det rette og det rette.

 

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 3/2019.

Signert

Steffen Handal

leder av Utdanningsforbundet