Ny rapport: – Stor mangel på grunnskolelærere

Behovene blir mange fremover - spesielt innenfor høyere utdanning.

Kompetansebehovsutvalget la fredag frem en rapport om fremtidige kompetansebehov. Det blir økt behov for høy utdanning – og Norge trenger flere lærere.

Publisert 04.02.2019

Utvalget er oppnevnt for tre år, og skal levere en årlig rapport som skal gi best mulig vurdering av dagens og fremtidens kompetanse. Rapporten tar for seg forskning og analyser om fremtidig kompetansebehov og gir en situasjonsforståelse av dagens arbeids- og samfunnsliv og den utviklingen vi har sett de siste tiårene.

– Rapporten er et godt utgangspunkt for å videreutvikle kompetansepolitikken i en positiv retning, sier Terje Skyvulstad.

Trenger flere lærere

En av konklusjonene i rapporten er at det i framtiden vil bli økt behov for personer med høy utdanning. Utvalget trekker frem grunnskolelærere som en yrkesgruppe hvor det blir stor mangel.

– Behovet grunnskolelærere er stort og må følges opp med gode tiltak og virkemidler, sier Skyvulstad.

Samtidig understreker han at det også bør se på kompetansebehovene i andre skoleslag. Han viser til en ny rapport fra SSB hvor det står at det er stort behov for både faglig og pedagogisk kompetanseheving i videregående opplæring, både på studieforberedende og på yrkesfag.
Utvalget trekker også frem det faktum at det er for få kvalifiserte søkere til lærerutedanningen, lav fullføringsprosent blant studenter og at mange med lærerutdanning jobber utenfor skoleverket som viktige årsaker til mangelen på grunnskolelærere.

Terje Skyvulstad er bekymret over at skolene ikke lykkes med å tiltrekke seg nok kvalifiserte lærere.

– Vi har hørt mange festtaler om lærerkompetanse de siste årene.

– Likevel virker det som om kommuner og fylkeskommuner ikke er villige til å gjøre det som trengs for å sikre seg kvalifiserte lærere. Det finnes et stort antall lærere der ute, men de velger å ta seg jobb utenfor skolen. Derfor må kommuner og fylkeskommuner gjør mer for å sikre seg denne arbeidskraften. Det er på høy tid at de revurderer rekrutteringspolitikken sin, fastslår Utdanningsforbundets nestleder.

Bedre kompetanseutvikling for lærere

Behovet for etter- og videreutdanning er en av hovedutfordring utvalget trekker spesielt frem. Etter- og videreutdanning er viktige grep både for å tette kompetansehull og for at flere skal stå lenger i arbeidslivet. Utvalget trekker frem Kompetanse for kvalitet – som er regjeringens strategi for videreutdanning av lærere og skoleledere frem mot 2025 – som et viktig tiltak. Men utvalget har merket seg noen utfordringer med gjennomføringen av strategien, som for eksempel at lærere ikke får plass på videreutdanningstilbudene og at personer uten fast stilling nedprioriteres.

– Det blir viktig å følge opp det videre arbeidet med Kompetanse for kvalitet for å sikre at flere lærere får en reell mulighet til å ta den videreutdanningen de trenger.

– Samtidig må vi følge opp nye kompetansebehov som kommer med innføring av fagfornyelsen, ny tilbudsstruktur for yrkesfagene og veiledning for nyutdannede lærere. Dette blir viktig både for å beholde og rekruttere lærere i yrket, sier Skyvuldstad.

Flere må gjennomføre videregående opplæring

Utvalget trekker videre frem frafall i videregående opplæring som en av hovedutfordringene Norge står overfor i kompetansepolitikken.

– Elever som ikke gjennomfører videregående opplæring en gruppe som ofte ikke får en stabil tilknytning til arbeidslivet. Her har vi store forventninger til Lied-utvalgets arbeid.

– Frafall er alvorlig både for dem det gjelder og for arbeidslivet, og det er viktig at utvalget setter temaet på dagsorden. Vi vet at en betydelig del av elever som kommer inn under frafallsstatistikken bare mangler ett eller to fag for å fullført videregående opplæring. Her kan myndighetene allerede nå starte et arbeid, sier Skyvulstad.

Samtidig etterlyser Utdanningsforbundets nestleder en mer presis og nyansert beskrivelse av hvor mange som ikke gjennomfører videregående opplæring enn hva dagens telling og definisjoner legger opp til.

– Dette er viktig av flere grunner. Vi ønsker en mest mulig kunnskapsbasert diskusjon om hva som er utfordringene i dagens opplæringssystem. Samtidig påvirker et slik tellesystem måten vi omtaler ungdom som ikke gjennomfører den videregående opplæringen på. Det kan også være grunn til å se på gjennomføringen i et lenger tidsperspektiv enn fem år, understreker Skyvulstad.

Her kan du lese hele rapporten, og se Kunnskapsdepartementets kommentar til NOU-en.