Mye positivt fra opplæringslovutvalget

LANG PROSESS: Nå skal Kunnskapsdepartementet sende rapporten fra opplæringslovutvalget ut på høring. Etter planen kommer et høringsnotat med regjeringens forslag til ny opplæringslov våren 2021. Foto: Utdanningsforbundet

Forslaget til ny opplæringslov både støtter og utfordrer lærerprofesjonen.

Publisert 17.12.2019

Opplæringslovutvalget leverte sin NOU til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner fredag 13. desember. Utvalget har to års arbeid bak seg. Blant mange tema, er lærerprofesjonens posisjon og handlingsrom for profesjonsutøvelse grundig behandlet.

For Utdanningsforbundet har det vært et viktig mål at det offentlige utvalget som fikk i oppgave å gjennomgå opplæringsloven, på en grundig måte drøfter forholdet mellom kommunalt handlingsrom, arbeidsgivers styringsrett og lærerprofesjonens autonomi.

– Det er bra at utvalget så grundig har vurdert dette spørsmålet og så tydelig legger til grunn at det skal tas hensyn til tilstrekkelig handlingsrom både for den enkelte lærer, for den kollektive skjønnsutøvelsen på den enkelte skole og for profesjonen som sådan, sier nestleder Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet.

Utvalget peker blant annet på at det er mulig at den totale styringen, både nasjonalt og kommunalt, og med ulike verktøy, samlet sett er for inngripende. Videre sier utvalget at det profesjonelle handlingsrommet i noen tilfeller blir begrenset ved at andre hensyn enn faglig-pedagogiske blir styrende på områder som naturlig hører inn under profesjonsutøvelsen.

Her finner du hele NOU 2019:23 fra opplæringslovutvalget. 


Profesjonsansvaret

Opplæringslovutvalget understreker at profesjonsutøverne i skolen har en sentral rolle i utøvelsen av det faglige skjønnet. Det peker samtidig på at kommunen også har en viktig rolle med å legge til rette for faglig utvikling og dialog mellom aktørene og ved å etterspørre faglige begrunnelser.

– Utvalget er tydelige på at profesjonen som sådan og profesjonsutøverne på den enkelte skole har mulighet til å påvirke handlingsrommet for det profesjonelle skjønnet ved å videreutvikle og kvalitetssikre kunnskapsgrunnlaget. Det handler dermed mer om å ta profesjonsansvar enn å ha profesjonsfrihet, og det ansvaret skal vi ta, sier Skyvulstad.

Opplæringslovutvalget viser videre til at det er en utfordring dersom andre hensyn enn faglig-pedagogiske får for stor betydning i spørsmål som er av faglig-pedagogisk karakter. Utvalget mener at i praksis vil det typisk være økonomiske hensyn som konkurrerer med de faglig-pedagogiske hensynene.

– Vi vet at det er praksis i skole-Norge i dag at økonomi i for stor grad blir avgjørende for oppfølgingen av rettighetene elevene har etter loven, understreker Skyvulstad.

At utvalget på flere områder styrker profesjonsutøvernes rolle i skolen, kan demme opp for denne problematikken. Opplæringslovutvalget foreslår blant annet at det innføres krav om at det bare er lærere som kan forberede og følge opp opplæringen, og at en lærer som hovedregel må være til stede sammen med elevene. Utvalget foreslår også å videreføre kravet om at en skole skal ledes av en rektor med pedagogisk kompetanse.

Kvalifiserte lærere

Opplæringsutvalget er tydelig på at det er lærere som skal ha faglig ansvar for opplæringen, og at personer uten relevant faglig og pedagogisk kompetanse ikke kan erstatte læreren.

– Det er gledelig. Samtidig klarer vi ikke å se at utvalget tydelig innskjerper mulighetene kommunene har til å ansette ukvalifiserte. Spørsmålet er da om vi er like langt, påpeker  Skyvulstad.

Utvalget foreslår å ikke videreføre den stortingsvedtatte minstenormen for lærertetthet, den såkalte lærernormen. Utdanningsforbundet mener dette er et skritt i gal retning.

– Sterk regelstyring i andre deler av kommunal sektor, gjør lærernormen nødvendig. Fjernes den, vil kommunen kunne styre pengene til andre lovpålagte tjenester. Da det ble bevilget 10 milliarder kroner til økt lærertetthet i årene 2010-2016, viste undersøkelsene i ettertid at det ikke ble flere lærere, sier Skyvulstad.

Han viser også til at forskning dokumenter at lærerne i skolen er den viktigste kvalitetsfaktoren for elevenes læring og utvikling.

– En minstenorm for lærertetthet er et nødvendig, men ikke tilstrekkelig tiltak for å sikre likeverdighet for elevene, sier Skyvulstad.

Utvalget kommer også med mange forslag til endringer innen det spesialpedagogiske feltet og når det gjelder retten til spesialundervisning. Blant annet foreslår utvalget at universell opplæring, forsterket innsats og individuell tilrettelagt opplæring skal erstatte de tidligere betegnelsene tilpasset opplæring og spesialundervisning. Mandatet til PP-tjenesten skal også utvides.

– At utvalget er så klare på at det bare er personer som er ansatt i lærerstillinger som kan gi individuelt tilrettelagt opplæring, er positivt. Hele sektoren er kjent med at det over tid har vært store utfordringer innenfor spesialundervisningsfeltet. Vi vil gå grundig gjennom disse forslagene og være åpne for endringer som i større grad klarer å inkludere og ivareta de mange elevene som har utfordringer i skolen, sier Skyvulstad.