Mener kapittel 9A har gjort skolen bedre

Dame med kort og svart genser lener seg mot et gelender.
Janne Kristine Johansen er rektor ved Fagereng skole i Tromsø. Hun er en av mange rektorer som har vært nødt til å endre måten å jobbe med det psykososiale læringsmiljøet på. Foto: Bjørn E.H. Hansen

– Vi ser mye større nytte av å jobbe med aktivitetsplan enn enkeltvedtak. Nå jobber vi oftere med hele læringsmiljøet, sier Janne Kristine Johansen, rektor ved Fagereng skole i Tromsø.

Publisert 09.04.2019

– Etter at endringen kom, la vi oss på den linjen at vi heller skriver en aktivitetsplan for mye enn en for lite. Per i dag har vi tre åpne aktivitetsplaner. Vi jobber med bevissthet rundt hva en 9A-sak er. Vi har fokus på tiltak og ikke på «ånei, vi har en elev som er blitt mobbet», forteller Janne Kristine Johansen.

Hun er rektor ved Fagereng skole i Tromsø, som har drøyt 300 elever fra 1.-7. trinn. Hun er en av mange rektorer som har vært nødt til å endre måten å jobbe med det psykososiale læringsmiljøet på, etter at opplæringsloven ble endret.

Jobber med hele læringsmiljøet

Johansen mener skolen har mye større nytte av å jobbe med aktivitetsplan enn enkeltvedtak, slik de gjorde tidligere.

– Når en elev har utfordringer, er utsatt for mobbing eller mistrivsel, er dette et symptom på at noe ikke er som det skal være. I sakene vi har slitt med å komme til bunns i går vi inn og jobber med hele læringsmiljøet, helst med hele trinnet. Tiltakene skjer der elevene er. Bevissthet rundt hva tiltakene er, er på dagsorden hos lærerne og de øvrige ansatte. Dette er nemlig like viktig på SFO som i klasserommet. Vi evaluerer tiltakene og fortsetter ikke med det som ikke virker, sier hun.

Hun får støtte blant andre skoleledere i Utdanningsforbundet i at endringen har vært positiv. I en undersøkelse gjennomført av Respons analyse svarer 8 av 10 at de er enige eller delvis enige i at kapittel 9A i opplæringsloven alt i alt er et positivt bidrag til å sikre elevenes rett til et trygt psykososialt miljø. Arbeidsplasstillitsvalgte (ATV-er) fikk også de samme spørsmålene som skolelederne, og nesten like mange som skolelederne er enige eller delvis enige i at endringen har vært positiv.

 

Ser på fylkesmannen som samarbeidspart

Etter det nye regelverket har elever og foresatte en mulighet til å gå direkte til fylkesmannen i skolemiljøsaker. På spørsmål om hvordan denne ordningen fungerer svarer hele 44 prosent av ATV-ene og 33 prosent av skolelederne «vet ikke». De fleste som gir en vurdering av ordningen svarer at den fungerer verken godt eller dårlig.

Tromsø-rektoren forteller at de har hatt god erfaring med fylkesmannen i de to sakene de har hatt til behandling det siste året.

– Det har vært veldig greit og ryddig. Vi opplever at fylkesmannen har fulgt opp saken før det er blitt fattet vedtak. Mye ansvar ligger hos oss i ledelsen. Jeg mener at vi må se på fylkesmannen som samarbeidspart. Dersom eleven ikke får oppfylt sin rett om godt skolemiljø, kan fylkesmannen hjelpe oss med å oppfylle denne retten, sier Johansen.

Bruker mobbeombudet aktivt

Hun har også god erfaring med å bruke mobbeombudet i fylket i forbindelse med oppfølgingen av disse sakene og i forebyggende arbeid.

– Vi har jobbet systematisk med hele personalet. Det beste vernet mot negative hendelser for elevene er å ha gode venner, da er du godt rustet til å ta det som kommer. De må ha trygge rammer og trygge vennskap. Med de minste legger vi grunnlaget, for eksempel gjennom å danne lekegrupper i friminuttene. Ingen skal være nødt til å gå rundt å lete etter noen å leke med, sier Johansen.

Mobbeombud Jon Halvdan Lenning mener Fagereng skole er et godt forbilde for andre skoler i måten de jobber på.

– Skolen viser stor vilje til å ta tak i utfordringer, samarbeidet med dem har vært veldig bra. Måten jeg kan bidra er å være en uavhengig ressursperson som kan være konkret og tydelig, for eksempel har jeg hjulpet til med å lage aktivitetsplaner. Innholdet må være så konkret at både foreldre og elever forstår, forklarer Lenning. Han forteller at i en mobbesak bør det gjøres det tiltak på tre nivå.

– For det første tiltak for å ivareta elev og foresatte, deretter synliggjøre tiltakene for dem som mobber og deretter synliggjøre tiltakene på gruppenivå og jobbe med klassemiljøet, sier han.

 

Det er viktig med nulltoleranse for mobbing, men samtidig mener jeg at alle skoler må være åpne for at det foregår mobbing og krenkelser der unge mennesker omgås og skal lære å bli sosiale mennesker. Vi må være for åpenhet. Ja vi har 9A-saker, men målet er at vi får avsluttet de sakene vi har. Janne Kristine Johansen, rektor Fagereng skole.

 

Må tørre å grave

Rektor Johansen mener noen lærere og skoleledere kanskje er litt redde for å ta ordentlig tak i problemene.

– Når vi får ei bekymring fra foreldre, kaller vi inn til møte ganske raskt. Vi må møte eleven og foreldrene og finne ut hva som har skjedd. Vi voksne må være «på» og tørre å grave. Vi må snakke med ungene, kanskje er vi voksne litt redde for de svarene vi får. Noen ganger vi tror det er en mobbesak, kan det for eksempel ende med en barnevernssak, forklarer hun. Hun forteller også at skolen har en relativt lav terskel for å koble på hjelp hvis de trenger det, for eksempel gjennom det kommunale utviklingsteamet (KUTT).

I Tromsø har 35 skoler fått opplæring og innføring i kapittel 9A i fellesskap. I undersøkelsen spurte Respons analyse også om skolelederne og ATV-ene mener lærerne har god nok kompetanse til å ivareta elevenes rett til et godt psykososialt miljø. Nær 8 av 10 skoleledere mener at lærerne i stor eller ganske stor grad har dette, mens om lag 6 av 10 ATV-er mener lærerne har det.

Et flertall av skolelederne og ATV-ene mener også at lærerne ved sin skole har tilstrekkelig kunnskap om hva som er lovlige, egnede og tilstrekkelige tiltak i arbeidet mot mobbing. 9 av 10 skoleledere mener de selv har tilstrekkelig kunnskap om regelverket for arbeid med skolemiljø.

Færre saker

Ved Fagereng skole opplever rektor at de har færre saker per i dag enn når det nye regelverket ble innført.

– Jeg mener vi har lært å flytte saker fra individ til systemnivå og at vi får forebygd bedre. Vi har et godt læringsmiljø i bunn. Det er viktig med nulltoleranse for mobbing, men samtidig mener jeg at alle skoler må være åpne for at det foregår mobbing og krenkelser der unge mennesker omgås og skal lære å bli sosiale mennesker. Vi må være for åpenhet. Ja vi har 9A-saker, men målet er at vi får avsluttet de sakene vi har, sier Johansen.

Hennes beste råd til andre skoleledere er å bruke aktivitetsplanene som gode, dynamiske verktøy.
– Og løft blikket og se at det kan handle om systemutfordringer, avslutter hun.

Om undersøkelsen

  • Undersøkelsen er gjennomført blant Utdanningsforbundets medlemmer som er skoleledere eller arbeidsplasstillitsvalgte i grunnskolen og videregående skole.
  • Undersøkelsen ble gjort som web-intervjuer i perioden 5. – 30. november 2018 av Respons analyse.
  • 849 respondenter, hvorav 404 skoleledere og 445 arbeidsplasstillitsvalgte.
  • Formålet med undersøkelsen var å kartlegge skoleledere og arbeidsplasstillitsvalgtes inntrykk og erfaringer med nytt regelverk knyttet til elevenes skolemiljø; kapittel 9A i opplæringsloven.

Her finner du deler av undersøkelsen. Vi gjør oppmerksom på at noen spørsmål er utelatt her. Vi kommer tilbake med flere saker med spørsmål fra undersøkelsen.

Kapittel 9A i opplæringsloven

  • Fra 1. august 2017 ble kapittel 9A i opplæringsloven endret, og det ble lovfestet en nulltoleranse mot mobbing i skolen.
  • Det ble innført en ny aktivitetsplikt med plikt til å følge med, plikt til å undersøke, plikt til å gripe inn, plikt til å varsle og plikt til å sette inn tiltak.
  • Det ble også innført en skjerpet aktivitetsplikt når det foreligger mistanke om eller kjennskap til at voksne utsetter elever for mobbing eller krenkelser.
  • Hvis foreldre/foresatte mener at skolen ikke har gjort nok for å stoppe krenkelser, kan de melde saken til fylkesmannen.