Hvor går grensene for ytringsfriheten? Sivilombudsmannen mener advarselen til kommunalt ansatt lærer for en ytring på Facebook var urettmessig.
Tekst Tone Hagen Stephensen, advokat
Publisert 22.11.2019Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tekst Tone Hagen Stephensen, advokat
Publisert 22.11.2019Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Lederjuss: Fikk advarsel for ytring på Facebook
Hvor går grensene for ytringsfriheten? Sivilombudsmannen mener advarselen til kommunalt ansatt lærer for en ytring på Facebook var urettmessig.
En kommunalt ansatt lærer ble ilagt en skriftlig advarsel på grunn av en kommentar vedkommende hadde skrevet på Facebook. Arbeidsgiveren mente det var grunnlag for advarsel fordi ytringen var i strid med formålsparagrafen i opplæringsloven, samt lojalitetsplikten. Læreren på sin side mente at advarselen var en krenkelse av ytringsfriheten og dermed urettmessig.
Sivilombudsmannen har nylig avgitt uttalelse i saken (2018/4777) og kom til at advarselen var urettmessig. Kommentaren på Facebook var vernet av lærerens ytringsfrihet, og det var heller ikke brudd på lojalitetsplikten. Kommunen ble bedt om å trekke advarselen tilbake.
I sin vurdering tok ombudsmannen utgangspunkt i lærerens ytringsfrihet, jf. grunnloven § 100. Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet. Ytringsfrihetens kjerne er å verne ytringer i det offentlige ordskiftet, selv om ytringsfriheten fremmer synspunkter som avviker fra det som for mange er sosialt akseptabelt. Adgangen til å forby ytringer er derfor begrenset.
Arbeidstakers lojalitetsplikt kan medføre en slik begrensning i ytringsfriheten, men det betyr ikke at arbeidsgiveren har adgang til – ut fra sin egen lojalitetsforventing – å regulere eller sanksjonere ytringer som ansatte fremsetter på sine egne vegne. Arbeidsgiver har som et utgangspunkt ikke adgang til å reagere på en offentlig ansatts ytringer, med mindre det foreligger en åpenbar risiko for skade på arbeidsgiverens legitime og saklige interesser. Terskelen er derfor høy. Offentlig ansatte har altså et vidt spillerom – både i form og innhold – for offentlig å gi uttrykk for sin mening.
Lojalitetsplikten gjelder i lærergjerningen
Etter en samlet vurdering konkluderte ombudsmannen med at det ikke var grunnlag for å si at Facebook-kommentaren var klart utilbørlig eller på annen måte medførte en åpenbar risiko for skade på kommunens legitime og saklige interesser. Det var derfor ikke rettslig grunnlag for å gi læreren en advarsel. Det ble i den forbindelse vektlagt at politiske ytringer er i kjernen av ytringsfriheten.
Videre ble det uttalt at lærerens lojalitetsplikt overfor sin arbeidsgiver først og fremst gjelder i lærergjerningen, og at det saken ikke var opplyst at lærerens ytring hadde påvirket lærerens evne og vilje til å undervise i tråd med lærerplanene, eller at det var kommet tilbakemeldinger fra elever eller foreldre på dette. Ombudsmannen uttalte videre at opplæringslovens formålsbestemmelse ikke alene kunne brukes som begrunnelse for advarselen knyttet til en ytring fremsatt på fritiden.