Kunstig intelligens gir leder-utfordringer

Læringsverktøy: Tillit, innsyn og åpenhet og personvern og datasikkerhet. Dette er blant de kritiske forholdene ved kunstig intelligens ledere må forholde seg til, mener Tormod Korpås i Utdanningsforbundets sentralstyre. Foto: Katrine Lunke

Ledere vil framover få flere utfordringer med knappe skolebudsjetter i kombinasjon med økende forventninger om IKT-bruk i barnehage og skole.

Publisert 19.09.2019

Det sier Tormod Korpås i Utdanningsforbundets sentralstyre.

– Knapp økonomi og samtidige forventninger gjør det fristende å takke ja til dataselskaper med kraftige læringsverktøy til skoler og barnehager for en rimelig penge. Det kan både begrense lærernes valgfrihet og utfordrer elevenes og barnas datasikkerhet, advarer Korpås.

Han nevner Google Classroom som er et kostnadsfritt tilbud til norske skoler og lærere.

– Ifølge Googles nettsider er dette det beste innen læringsstyring, det er integrert med andre Google-verktøy og kan kobles med 1000-vis av apper. Elevdata flyter frem og tilbake mellom disse.

– Når elever og lærere som privatpersoner bruker Googles, Apples og Facebooks tjenester gir det teknologigigantene tilgang til mange private data. Det er sannsynlig at disse kobles til data fra skolesystemene, sier Korpås.

– Uoversiktelig

Han sier at Google Classroom i år også koblet med Pearson Realize, en teknologi som blant annet vil inkludere kunstig intelligens (KI) i analyse av læringsdata for å skape enda sterkere læringsstøtte.

– Sterkere KI vil gjøre dette enda mer uoversiktlig, og skoler står i fare for å bryte personvernlovgiving rutinemessig.

KI er mye diskutert, og var også en het potet også under Arendalsuka i august. I debatten «Bør vi ha kunstig intelligente lærere?» arrangert av Fleksibel utdanning deltok Korpås i et sammensatt panel med blant annet nestleder Kent Gudmundsen (H) i Utdannings- og forskningskomiteen, professor Barbara Wasson ved Universitetet i Bergen og Teknologirådets Tore Tennøe.

Flere læringsprogrammer er på markedet og nye aktører vil banke på døra. Men blir læreren av kjøtt og blod overflødig i framtidas klasserom, erstattet av en kunstig intelligent lærer med sine program og algoritmer?
Det avviser Korpås.

– Når KI  blir bedre og tas mer bruk innen læring, virker det sannsynlig at både dette og menneskelige lærere trengs for å gi elevene best mulig, motiverende og tilpasset opplæring.

– Læring handler ikke bare om fag, det handler om hele mennesket. Det er både akademiske og sosiale kompetanser som skal utvikles. KI kan fungere som et støttesystem for den profesjonelle læreren i fremtiden, mener Korpås.

Flere forhold

Disse kritiske forholdene knyttet til KI, er også blant dem ledere må passe på, mener han:

• Tillit

– Jeg tror vi har mer tillit til hverandre enn til teknologi, men likevel sjekker jeg som rektor en lærer grundig før jeg ansetter vedkommende. Om jeg sier ja til KI, hvordan kan jeg da sjekke bakgrunnen og algoritmene?


• Innsyn og åpenhet

– Hva vet jeg om programmet kunstig intelligensen er utviklet i? Hvem har bestemt algoritmene, og hvor er de lært opp? Dessuten, om KI er trent opp feil, får du også feil råd og feil svar, sier Korpås, og minner på at programmer også må være i tråd med opplæringsloven og etisk riktige å bruke.

• Personvern og datasikkerhet

–KI- løsninger er avhengige av store datamengder. Disse er gjerne sky-basert. Hva med datasikkerhet? Har løsningene vi velger blitt testet ordentlig ut? Er de sertifisert, og av hvem? Skal data fra elevenes nett- og kjøpevaner brukes for å lage læringsprofiler?