Hvordan skal skoleåret i videregående organiseres?

Skoleåret i videregående foreslås endres. Mer komprimerte eksamener er et av forslagene. Foto: Aksel Jemstad.

Utdanningsdirektoratet har foreslått endringer i organiseringen av skoleåret i videregående. Dette sier Utdanningsforbundet i sin høring.

Publisert 09.04.2019

Utdanningsdirektoratet (Udir) har sendt forslag til endringer i organiseringen av skoleåret i videregående opplæring på høring.

I høringsbrevet foreslår direktoratet at eksamensperioden for vg3-elever blir komprimert til én uke. Dette åpner for at eksamensperioden kan legges noe nærmere sommerferien slik at elevene får mer undervisning før eksamen. Det blir i tillegg slutt på den relativt lange perioden der undervisning skal foregå parallelt med eksamensavviklingen. Udir foreslår også nye bestemmelser for offentliggjøring av eksamenstrekket og at standpunktkarakterene skal kunne settes senere i skoleåret. Det siste forslaget i høringen handler om å åpne opp for at skoleåret kan avvikles på kortere tid enn i dag.

Støtter kortere eksamensperiode

Utdanningsforbundet er positive til at eksamensperioden kortes ned.

– Dette vil gjøre planleggingen av skoleåret enklere for skolene, og de vil i større grad kunne planlegge slik at elevene kan få oppfylt minstetimetallet i fagene.

– I tillegg vil elevene få mer opplæring før eksamen, samtidig som de slipper en lang periode de skal ha ordinær opplæring samtidig som de både forbereder seg til eksamen og avlegger eksamen, noe som ofte har skapt frustrasjon hos både lærere og elever, sier Terje Skyvulstad.

Utdanningsforbundets nestleder er derimot langt mer kritisk til at skoleåret skal kortes ned.

– Det betyr at skoleåret blir komprimert og intensivt, noe som kan bidra til økende stressproblemer for elevene.

– Samtidig vil det gi lærerne dårligere vilkår for oppfølging av den enkelte elev. Da vil det bli vanskeligere å lykkes med god opplæring og å realisere intensjonene i fagfornyelsen, påpeker Skyvulstad.

Behov for å sikre minstetimetallet

Å sikre elevene elevenes minstetimetall er en viktig sak for Utdanningsforbundet. Skyvulstad minner om at en bedre organisering av skoleåret ikke garanterer at det vil skje.

– Vi vet at enkelte skoler og fylkeskommuner bevisst planlegger med at elevene skal få færre opplæringstimer enn lovverket tilsier.

– På den måten sparer de lønnskostnader, noe Utdanningsforbundet lenge har oppfordret sentrale myndigheter til å gjøre noe med. Vi ser at dette dessverre ikke er fulgt opp i høringen, noe som er skuffende, sier Skyvulstad.

I høringssvaret til Utdanningsforbundet (oppe til høyre) vil du kunne lese hvilke andre innspill har i høringen.