Handal på landsmøtet: – Vi er sterkere når vi er mange
Handal på landsmøtet: – Vi er sterkere når vi er mange
ÅPNET LANDSMØTET: Leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet under sin under sin tale til landsmøtet på Lillestrøm. Foto: Tom-Egil Jensen
Steffen Handal ble møtt med stående applaus da landsmøtet åpnet i dag.
Tekst Vigdis Alver
Publisert 04.11.2019Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tekst Vigdis Alver
Publisert 04.11.2019Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Handal på landsmøtet: – Vi er sterkere når vi er mange
Steffen Handal ble møtt med stående applaus da landsmøtet åpnet i dag.
I åpningstalen sin trakk Steffen Handal fram flere viktige saker, blant dem det økte klimafokuset Utdanningsforbundet bør ha framover, lønnskampen, rekruttering av lærere og lærerkompetanse.
– Vi står sterkt fordi vi står i en solid tradisjon, og fordi vi er et stort lag av tillitsvalgte som jobber sammen og hjelper hverandre. Vi er sterkere når vi er mange som står sammen, sa Handal til landsmøtet.
– Nå er vi mer enn 182 000 medlemmer! Vi er Norges nest største fagforening og desidert største profesjonsorganisasjon. Og vi som sitter i denne salen har det øverste ansvaret.
I salen under landsmøtet sitter 193 stemmeberettigede delegater fra hele lærerprofesjonen fra ulike deler av landet - 119 er kvinner og 74 er menn.
De representerer barnehagelærere, grunnskolelærere, lærere i videregående opplæring, ledere, administrasjon, støttesystem, voksenopplæring, lærerutdannere, annen høyere utdanning, studenter og pensjonister.
Handal sa i landsmøtetalen at Utdanningsforbundet som fagforening må lede an i klimasaken. Han understreket hvordan klimaalvoret har blitt enda tydeligere bare i løpet av det siste året mens det har blitt jobbet med politikkutvikling inn mot landsmøtet. – Hva vi kan bidra med og hvordan vi kan gjøre vårt? spurte Handal.
– Sentralstyret mener det er tid for et klimapolitisk taktskifte.
En aktuelt-sak til Landsmøtet handler om hvordan Utdanningsforbundet kan respondere på klimatrusselen.
– Kanskje tenker noen av dere nå: «men Steffen; Utdanningsforbundet er da ikke en miljøorganisasjon. Dette er ikke vår kamp. Denne kampen kjempes på andre arenaer. Av andre organisasjoner».
– Til det vil jeg bare si: Sånn har det vært. Det har vært andres kamp, og det har vært kjempet på andre arenaer. Og se hva resultatet har vært: Det har gått alt for sakte.
Handal understreket at dette er en kamp som må vinnes av mange, for de mange.
– Hvis ikke vi i fagbevegelsen gjør det, vil andre med andre verdier prege den omstillingen vi må gjennom.
– Hvem er det som møter barn og ungdom som har vært på klimastreik? Hvem er det som skal utdanne barn, elever og studenter på en måte som fremmer bærekraftig utvikling? Hvem er det som hver eneste dag må forholde seg til ungdommens frustrasjon over foreldre–generasjonens manglende handlekraft? Jo – det er medlemmene i Utdanningsforbundet. Det er oss. Dette er hverdagen vår.
– For lavt lønnsnivå
Handal var i talen også opptatt av hvordan vi skal snakke om lønn i et klimaperspektiv, og var tydelig på hvor viktig arbeidet for bedre lønn for medlemmene er.
– Vi skal kreve vår andel. Vårt lønnsnivå er for lavt. Og da tenker jeg på alle våre medlemsgrupper. Det handler egentlig mer om hvor vi ligger i forhold til andre grupper enn om antallet kroner vi tjener. Flesteparten av våre medlemmer har i lang tid hatt lavere relativ lønnsutvikling enn sammenlignbare arbeidstakergrupper. Det skaper store utfordringer når det gjelder å rekruttere og beholde til våre yrker.
– Vi har i årevis vært møtt med velvilje i ord. Alle ønsker å fremsnakke lærerne i barnehager og skoler. Politikere og byråkrater snakker gjerne om hvor viktig vår jobb er. Men det stopper der. Hvor er de når man skal sikre rekrutteringen eller sørge for å beholde oss? Som sunket i jorden.
– Dette må vi få endret på.
Handal påpekte også hvor viktig det har vært for Utdanningsforbundet å utvikle seg som profesjonsorganisasjon, og å samarbeide med både alliansepartnere og motparter i både tariff og utdanningspolitikk.
– Det holder ikke å ha rett, vi må få rett. Da må noen gi oss rett. Vi er avhengig av at andre forstår de utfordringene vi peker på, og av at andre støtter våre krav.
– Uten at KrF hadde prioritert en minstenorm for lærertetthet i budsjett-forhandlingene, ville vi ikke fått gjennomslag. Uten at nok partier på Stortinget var enige med oss om at metodeansvaret skal plasseres hos lærerne, ville ikke Stortinget vedtatt dette.
Læreres kompetanse
Handal trakk fram at læreres kompetanse er helt avgjørende, og at det er viktig med minimumskrav i lovverket om at alle som underviser skal ha lærerutdanning.
– Å la personer som ikke fyller disse kravene få ansvar i barnehager og skoler, er svært ødeleggende – både for kvaliteten på tilbudet, og for anseelsen til læreryrket
– Vi vet at godt over 4000 uten barnehagelærerutdanning jobber i barnehagelærerstillinger. Og at i omtrent 10 prosent av alle timer i grunnskolen og videregående skole er det en ukvalifisert som har ansvaret.
Handal poengterte at tallene ikke handler om generell lærermangel, men om at mange av de som er utdannet til yrket, ikke jobber i barnehage og skole.
– Bare 40 prosent av de som begynner i grunnskolelærerutdanningen arbeider som lærere 5 år etter at de skulle vært ferdig utdannet. 60 prosent faller fra – i utdanningen – i overgangen fra utdanning til yrke – og i de første fem årene i yrket.
– I denne situasjonen har regjeringen valgt å lage en kompetansestrategi der nye krav gis tilbakevirkende kraft. De prioriterer å pålegge kvalifiserte lærere med lang erfaring i tre fag å skaffe seg økt formell utdanning.
– Det er feil prioritering, mente Utdanningsforbundets leder.
Lærermangel
Det er kommunene, fylkeskommunene og statens sitt ansvar å gi lærerne og ledere i barnehage og skole og lærerutdannerne konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår som virker tilstrekkelig rekrutterende, sa Handal.
– Det har de ikke klart. De har tvert imot gjort situasjonen verre gjennom å gi mange av oss lavere lønnstillegg enn andre grupper, gjennom byråkratiske kontrollregimer, faglig overstyring og ulovlig reduksjon av elevenes undervisningstimer i videregående opplæring. Denne himmelropende forskjellen på festtaler og handlinger kan ikke fortsette.