Guttene er ikke problemet

Utdanningsforbundet deler ikke Stoltenberg-utvalgets tro på testing som utgangspunkt for tiltak. Vi mener at det er skolen som må tilrettelegge for at alle elever skal få et godt læringsutbytte. Foto: Utdanningsforbundet

Utdanningsforbundet er glad for at det settes søkelys på hvorfor gutter gjør det dårligere enn jenter på skolen, men mener Stoltenberg-utvalget har feil forutsetninger og foreskriver feil tiltak.

Publisert 02.05.2019

Kunnskapsdepartementet oppnevnte i 2017 en ekspertgruppe som skulle samle kunnskap om hvorfor kjønnsforskjeller i skolen oppstår og komme med forslag til hva som kan bidra til å motvirke slike forskjeller. I februar ble Stoltenberg-utvalgets utredning om kjønnsforskjeller i skolen lagt fram (Les Nye sjanser – bedre læring — Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner her). Nå kommer Utdanningsforbundets høringssvar til utredningen.

Les vårt høringssvar her 

– Utvalget ser ut til å ta utgangspunkt i at målene, testkravene og karakterpresset i dagens skole er bra og riktig, og at det er elevene, les guttene, som er problemet. Vi mener at det er skolen som må tilrettelegge for at alle elever skal finne seg til rette der og få et godt læringsutbytte, sier Terje Skyvulstad, nestleder i Utdanningsforbundet.

Bryter med våre verdier

Rapporten synes i stor grad å ta et samfunnsøkonomisk perspektiv på barnet og ungdommen. Barn og unges egenverdi blir målt ut fra hvilken nytteverdi den har for fremtidige skoleprestasjoner og økonomisk framgang i samfunnet.

– Dette bryter med Utdanningsforbundets verdier og Lærerprofesjonens etiske plattform , og ikke minst så bryter den med formålet med opplæringen. Derfor deler ikke Utdanningsforbundet rapportens syn på læring, og troen på testing av enkelte målbare standarder som utgangspunkt for tiltak, sier Skyvulstad.

Utdanningsforbundet mener også at utvalget fremmer mange forslag uten god nok kunnskap.

Mange forslag 

– Hele 64 forslag kommer utvalget med. Det er høyst usikkert om disse gir svar på hvordan kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner kan reduseres. Uansett må mange av de foreslåtte tiltakene ses i sammenheng med andre prosesser som pågår i skolen. Terje Skyvulstad

Han henviser til arbeidet med fagfornyelsen, Lied-utvalget, rapporten om inkluderende felleskap for barn og unge og gjennomgangen av opplæringsloven og kvalitetsvurderingssystemet.

Må undersøke nærmere

Tendensen med at gutter gjør det dårligere enn jenter på skolen er lik i mange land vi kan sammenlikne oss med. Likevel mener den internasjonale organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) at den er tydeligere uttalt her i Norge. Statistikker viser at gutter er overrepresentert i bunnen av fordelingen av grunnskolepoeng og underrepresentert i toppen av fordelingen. Det er også langt flere gutter enn jenter som får spesialundervisning. Utdanningsforbundet mener det er viktig å undersøke årsakene til dette nærmere.

Skal lære å mestre livet

– Samtidig er det viktig å understreke at skoleprestasjoner kun er en del av det trettenårige skoleløpet alle barn og unge skal gjennom. Skoletiden er barn og unges liv. Her skal de møte meningsfull læring, de utvikler seg, de lærer å omgås andre, kjenne seg selv og sine styrker og svakheter, de skal ha det morsomt og de skal få et godt grunnlag for å mestre livet, ta del i demokratiske prosessene og kulturarven, fastslår Skyvulstad.

Skolen trenger nok ressurser

Utdanningsforbundet understreker i sitt høringssvar at det mest hensiktsmessige for å bidra til en god barndom og ungdom med gode muligheter for læring og utvikling, vil være å satse på at det ordinære utdanningsløpet er godt og har de nødvendige ressurser for å imøtekomme alle barn og unges behov, evner og talenter. Det er også viktig at dette utdanningsløpet er i det offentliges regi.

Les hele høringssvaret til Utdanningsforbundet her 
Les vår umiddelbare kommentar til utredningen da den kom her 

Sitert

Terje Skyvulstad

1. nestleder