Forventninger til Lied-utvalget

Hege Valås, 2. nestleder i Utdanningsforbundet, Forograf: Sol Nodeland

Det regjeringsnedsatte Lied-utvalget skal kaste alle baller i lufta og meisle ut en ny kurs for videregående opplæring.

Publisert 05.04.2019

Jeg blir veldig stolt på vegne av norske lærere når jeg ser ungdommen ta til gatene og demonstrere for en bedre framtid. Jeg blir stolt når jeg tenker på hvor kunnskapsrike, modige og flotte norske ungdommer er. Og jeg blir litt ydmyk med tanke på det livet de har foran seg, alt de skal lære og det ansvaret alle vi som på ulike måter arbeider med utdanning har for å legge til rette for et best mulig utdanningstilbud for dem.

Det regjeringsnedsatte Lied-utvalget skal kaste alle baller i lufta og meisle ut en ny kurs for videregående opplæring. Utvalget selv valgte stikkordene kvalifisert, forberedt og motivert for sitt arbeid med første delrapport, som ble levert i desember 2018.

Rapporten gir et bakteppe for å forstå videregående skole i en historisk sammenheng, og den har noen frampek til hovedrapporten, som skal komme i desember i år. Det stilles særlig spørsmål ved overgangen mellom nivåene, og om dagens opplæringsmodell er den riktige.

Noe av det som blir sentralt i det videre arbeidet, er elevenes trivsel og mestring.

Utdanningsforbundet har store forventninger til utvalgets arbeid. Vi legger til grunn at et så stort arbeid skal gi grunnlag for en informert debatt og politiske vedtak om hva som bør gjøres for å styrke den videregående opplæringen. Vi sliter fortsatt med en rekke forhold fra Reform 94 som det er på høy tid at det gjøres noe med.

For eksempel må det tas tak i de voksnes plass og behov for videregående opplæring.

Kvalitetsutvikling koster. Dagens formelle handlingsrom er relativt stort, men når lokale skolemyndigheter og skoleeiere ofte legger seg på minimumsløsninger, blir ikke utgangspunktet det beste.

Lied-utvalget må legge til grunn den virkeligheten de videregående skolene opplever i hverdagen, ikke det som beskrives som idealtilstanden.

Det er fortsatt mangelfull statistikk for videregående opplæring, og videregående er det nivået det er forsket minst på, ifølge en oversikt fra Forskningsrådet. Dette er store utfordringer som vi forventer at utvalget løfter fram når de skal peke ut en kurs for det videre arbeidet.

Utdanningsforbundet deler utvalgets visjon for ungdommene. Det er vår jobb som lærere å sikre at de skal være kvalifisert, forberedt og motivert både i og for videregående skole.

Videregående opplæring er siste steg før ungdommene møter arbeidslivet som lærlinger eller høyere utdanning som studenter. Ambisjonene for elevenes sluttkompetanse er høye. Som lærlinger må elevene kunne bidra på arbeidsplasser som stiller store krav til praktiske ferdigheter og teoretisk innsikt.

Elever som blir studenter må ha solide faglige kunnskaper. Og for alle elever er danning og modning viktig. Slike ambisjoner for elevene fordrer lærere som er på et høyt nivå faglig, samtidig som de er dyktige pedagoger og didaktikere.

Lied-utvalget vil kjempe om oppmerksomheten med Stoltenberg-utvalget, Opplæringslovutvalget og en rekke ekspertutvalg som ser på deler av videregående opplæring. Samtidig er hele skolenorge på beina for å utvikle nye læreplaner i alle fag, både i grunnskolen og i videregående.

I løpet av 2019 skal de fleste utvalgene ha levert rapporter og utredninger til kunnskapsministeren – og da begynner et stort og viktig arbeid.

Hvilke historier skal kunnskapsministeren lytte til? Hvilke grep skal han velge? Hva skal alle vi som jobber med og i videregående opplæring bidra med?

Utdanningsforbundet har store forventninger til et samarbeid om en stortingsmelding som må ha klare visjoner for videregående opplæring – som en del av utdanningsløpet, som en forberedelse til neste fase i livet og ikke minst som noe viktig og verdifullt i seg selv.

Vi oppfordrer derfor alle til å delta i debatten om framtidas videregående skole.

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 5/2019.

Signert

Hege Valås

2. nestleder