For strengt språkkrav

En alvorlig Steffen Handal står foran Stortinget
Kravet til norskspråklig kompetanse for å få statsborgerskap er for høyt i regjeringens forslag og det vil ramme folk som trenger det mest, mener Utdanningsforbundet. Foto: Anne Karin Sæther

Utdanningsforbundet er svært kritiske til at regjeringen vil gjøre det vanskeligere å få norsk statsborgerskap ved å øke språkkravet.

Publisert 02.12.2019

– Statsborgerskap skal ikke være noe en skal gjøre seg fortjent til. Statsborgerskap er en rettighet nedfelt i konvensjoner Norge har ratifisert, sier leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal.

Regjeringen mener at det å få norsk statsborgerskap heretter skal knyttes til om søkeren har oppnådd norskspråklig kompetanse på 10.-klassenivå (B1).

Statsborgerskap

Regjeringen har sendt ny lov om integrering og endringer i statsborgerskapsloven på høring og Utdanningsforbundet har nylig levert sine innspill. Regjeringen foreslår blant annet strengere krav til å få innvilget statsborgerskap. Det nye kravet er om norskspråklig kompetanse på 10.-klasse nivå.

– Dette kan høres helt overkommelig ut for oss som er født og oppvokst i Norge, men for en person som kommer til Norge fra krig og en mangelfull utdanning kan dette kravet være helt umulig å oppnå, sier Steffen Handal.

For kort tid

Med den norskundervisningen som gis i introduksjonsprogrammet er det helt urealistisk for de fleste å nå regjeringens foreslåtte mål. Dette gjelder også for dem med en lengre utdanning fra hjemlandet
Steffen Handal

Like urealistisk mener han kravet om å fullføre videregående opplæring innen tre år er for dem som er under 25 år.

– Dette er krav som gjelder for norske ungdommer, som har lært norsk hele livet. Utdanningsforbundets medlemmer i voksenopplæring uttrykker sterkt at dette ikke lar seg gjøre, fastslår Handal.

Fakta: Skjerpede krav

Norge har i dag en nasjonal prøve for innvandrere som viser hvor godt en person snakker, forstår, leser og skriver norsk. Det er fire nivåer: A1, A2, B1 og B2, samt C1 og C2. De to siste er på akademisk nivå. I Norge til nå, har kravet for å få statsborgerskap vært A2. I land rundt oss er reglene for å få innvilget statsborgerskap forskjellige til tross for at alle har sluttet seg til de samme FN-konvensjonene. Danmark har de strengeste språkkravene til statsborgerskap med B2-nivå, mens svenskene ikke har slike krav.
Forslaget til Integreringslov er ment å erstatte introduksjonsloven. Intensjonen med den nye loven er at nyankomne innvandrere mellom 18 og 67 år skal integreres raskt i samfunnet og bli økonomisk selvstendige. Dette skal skje ved tidlig kartlegging av hvilken kompetanse de nyankomne allerede har fra hjemlandet og legge til rette for kvalifisering for norsk arbeidsliv og videre studier.

Forlenget introduksjonsprogram

Utdanningsforbundet er positive til endringer som styrker folks mulighet til å fullføre grunnskole og videregående opplæring.

– At det skal gis differensiert tid i introduksjonsprogrammet er bra. Nyankomne flyktninger og innvandrere har svært ulike forutsetninger, derfor er det positivt at deltakere som har sluttmål om å fullføre videregående opplæring og som trenger et års ekstra opplæring, gis mulighet til det, sier Handal.

Nye kompetansekrav for lærere

Kunnskapsdepartementet foreslår også at de som underviser i introduksjonsprogrammet skal ha godkjent lærerutdanning og minimum 30 studiepoeng i faget norsk som andrespråk. Utdanningsforbundet støtter dette forslaget.

– Alle barn, unge og voksne skal ha rett til å bli undervist av en lærer med godkjent lærerutdanning Å bli undervist av en dyktig lærer er spesielt viktig for å kunne gi alle deltakerne i introduksjonsprogrammet den faglige og pedagogiske undervisningen de trenger, sier Handal.

Les Utdanningsforbundets høringssvar her

Les også saken fra Utdanningsnytt om regjeringens urealistiske krav om norskkunnskaper for å få statsborgerskap

Sitert

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet