Dette påvirker din barnehage

Om endringer: Barnehagelæreren trenger master, og det trengs mer forskning på barnehager, mener professor Kjetil Børhaug, en av foredragsholderne på «The Nordic Way». Utdanningsforbundet, Kunnskapsdepartementet og Nordisk råd arrangerte konferansen. Foto: Vigdis Alver

Barnehagelæreren har dominert og vært autonom, fordi barnehagen i stor grad har vært overlatt til seg selv, mener professor Kjetil Børhaug: – Nå er betingelsene i dramatisk endring.

Publisert 04.04.2019

Særlig fire pågående endringer påvirker barnehagen og barnehagelærerrollen, påpeker Børhaug: 

– Vi må diskutere rollen og den nordiske barnehagemodellen i lys av den politiske og organisatoriske konteksten.

Nylig deltok Børhaug på barnehagekonferansen «The Nordic Way» i Oslo, der deltakerne fra 47 land fikk servert forskning, politikk og debatt om den nordiske barnehagemodellen.

En del av konferansen fokuserte på barnehagelærerens rolle. Og det skjer mye innen barnehagesektoren i de nordiske landene som også har betydning for rollen.

Historisk sett beskriver Børhaug den norske barnehagelæreren som selvstyrende og med kontroll på barnehagene med profesjonalitet og kunnskap, selv om de ikke har vært i flertall blant personalet.

– Det skyldes ikke at de har vært en sterk profesjon, men mer en manglende på interesse utenfra – og manglende politisk vilje til å entre sektoren.

– Det er dette som er i endring, påpeker Børhaug, leder av ekspertgruppa som i desember leverte rapporten «Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv – et kunnskapsgrunnlag.»

Her er de pågående hovedendringene som også påvirker barnehagelærerrollen, ifølge Børhaug:

Fire hovedendringer 

  • POLITISK INTERESSE

Den største hovedendringen er økende politisk interesse.
– Det gir mer politisk innblanding, kontroll og evaluering. Men også økt støtte, mer ressurser og status for barnehagelæreren.

– Det er blitt mer oppmerksomhet fra stat og kommuner. Samtidig har noen kommuner kapasitet til å utvikle en egen barnehagepolitikk, andre har ikke det.

  • ORGANISERING

Sektoren er i gradvis endring og det blir større enheter.

– Barnehagene er nå ofte eid av større organisasjoner eller av kommunene. Det er stor forskjell på en uavhengig barnehage med 30-40 barn drevet av den lokale kirka, og en barnehage med 100–150 barn drevet av kommunen eller en kjede som kanskje også har mange andre barnehager, påpeker Børhaug.

– Modellene gir ulike muligheter og utfordringer for barnehagelærerne, og innvirkning på deres autonomi.

  • MARKEDET

Barnehagemarkedet har alltid hatt flere aktører, men fordi det nå er det fritt brukervalg og full dekning blir det konkurranse.

– Aktørene er kommersielle, idealistiske eller lokale, og foreldre kan i prinsippet velge mellom dem. Mange styrere erfarer at det er konkurranse om barna, og vi vet at barnehager må stenge på grunn av for få barn, sier Børhaug.

– Å operere i et marked har effekt på hva barnehagelæreren kan og ikke kan gjøre.

  • OPPSKRIFTER

– En barnehage er nå omringet av aktører med ideer om hvordan barnehagen skal organisere seg. Barnehagene blir ikke lenger ignorert, det er mye innovasjon, kreativitet, ideer, programmer, prosjekter og pedagogiske standarder som konkurrerer om barnehagelærerens oppmerksomhet.
Hvilken av disse «oppskriftene» barnehagelæreren velger vil også ha effekt på den profesjonelle autonomien.

– Møt endringene

Å gjøre motstand er en tilnærming til endringene. Mange stemmer i den norske politiske debatten sier det er behov å advare mot det i disse fire punktene og sier de ikke er bra for barna, sier Børhaug.

En annen strategi er å ta makt og eierskap over dem. 

– Det innebærer også at barnehagelærere ikke bare bør jobbe i barnehagene, men også i organisasjonsstrukturer som barnehagene i økende grad er integrert i. Innovasjonsprosesser og forskning rundt barnehager eskalerer, og barnehagelærere bør også være deltakere i dette.

– Om barnehagelærerne bare er i barnehagen, vil de miste stadig mer påvirkningskraft.

Nødvendig tillit

Under konferansen trakk Steffen Handal i Utdanningsforbundet blant annet fram tilliten profesjonen er gitt i det norske barnehagesystemet, og hvor nødvendig den er: Den gjør det mulig for barnehagelæreren å tolke mandatet de har fått slik at det gavner barna.

– En slik tilnærming til profesjonen står i motsetning til en situasjon der barnehagelærere skulle bli instruert til å jobbe med etablerte verktøy og metoder.

Om rapporten fra ekspertgruppa Børhaug ledet, sa Handal:

– Den fastslår at barnehagelæreren jobber i ulike spenningsfelt, som eksempelvis at barn har rett til deltakelse men at de også skal introduseres for ulike emner i rammeplanen.

– Ekspertgruppa tilråder ikke å utelukke slike spenninger, men erkjenner at det er dette som er rammeverket for profesjonen. De understreker at det på grunn av disse spenningene er helt nødvendig at barnehagelærere kan utvise profesjonell dømmekraft.

Les mer om konferansen her .

Les mer om rapporten om barnehagelærerrollen her.