Derfor ble det brudd i kommunesektoren

Fire menn i samtale.
Forhandlingsleder for Unio kommune, Steffen Handal, valgte å bryte forhandlingene med KS i årets lønnsoppgjør i kommunesektoren. Tilbudet til lærerne samlet var alt for dårlig. Foto: Eli Kristine Korsmo

Unio kommune valgte å bryte forhandlingene med KS i årets kommuneoppgjør fordi tilbudet til lærerne var for dårlig. Her er tallene som viser hvorfor vi ikke kunne akseptere.

Publisert 03.05.2019

Natt til 1. mai ble det brudd i lønnsforhandlingene mellom hovedsammenslutningene Unio kommune og Akademikerne, og arbeidsgiverorganisasjonen KS. Oppgjøret går nå til mekling.

Unio kommune kunne ikke akseptere det siste tilbudet fra KS fordi lærerne totalt sett ville komme alt for dårlig ut, og lavere enn frontfaget (privat sektor).

Tilbudet til alle våre medlemmer

Tilbudet fra KS hadde en totalramme for alle Unio kommunes medlemmer på 3,46 prosent. Innenfor denne ramma fordeler tilbudet seg svært ulikt for de ulike stillingsgruppene. Tilbudet var en kombinasjon av sentrale, generelle tillegg til alle, samt en heving av garantilønna (minstelønn) for de med 3- og 4-årig høgskoleutdanning.

Tilbudet til helsesektoren

Unio kommune har blant andre sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og radiografer som medlemmer. Ser vi på bare disse gruppene, som vi har valgt å kalle «helse+», ville disse fått en ramme på 3,96 prosent. "Helse +" omfatter alle årsverk utenom barnehage- og skolesektoren.

Tilbudet til skolesektoren

Ser vi bare på årsverk innen skole- og barnehagesektoren, ville ramma vært 3,11 prosent. Dersom vi bare ser på lærerne i skoleverket, ville de kommet desidert dårligst ut med en ramme på 3,03 prosent.

Årsaken til at ramma er noe høyere når vi har med barnehage, er at barnehagelærerne er i samme stillingsgruppe som for eksempel sykepleiere, og dermed ble tilbudt det samme som dem. Det samme gjelder lærer med 3-årig utdanning og adjunkt med 4-årig utdanning.

Da andelen lærere og barnehagelærere bare utgjør i underkant av 1/3 av hele gruppen barnehage og skole, vil de ikke dra gjennomsnittet i lønnsvekst for lærerne samlet i barnehage og skole særlig mye opp.

De aller fleste pedagogiske lederne ville heller ikke fått særlig ut av hevingen av garantilønna, da de aller fleste ligger nær denne nye garantilønna allerede. De ville heller ikke kommet så godt ut.

Hva menes med ei ramme?

Ramma er ikke det samme som lønnstillegg. I ramma inngår også overheng og glidning.

Se kort film som forklarer ramme, overheng og glidning på vår side om lønnsoppgjøret

Overheng er, enkelt forklart, lønnsøkning man forhandlet fram et år, som går av lønnsbudsjettet (ramma) for året etter. Altså ettervirkninger av forrige års tariffoppgjør.

Lønnsglidning er de lønnstilleggene som i hovedsak kommer av ulike former for lokal lønnsdannelse, for eksempel lønnstillegg gitt ved tilsetting, ansiennitetsopprykk og så videre.

Hva er frontfaget?

Det norske systemet for lønnsdannelse bygger på frontfagsmodellen. Modellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først, og at det samlede økonomiske resultatet i disse forhandlingene lager en norm som etterfølgende tariffområder stort sett følger. Frontfaget har i år en ramme på 3,2 prosent. 

Unio er imidlertid tydelig på at selv om frontfaget er en norm, er det ikke en fasit for hvert enkelt av de påfølgende tariffoppgjørene, og at partene i andre tariffområder – som i offentlig sektor, som er en kvinnedominert og høyt utdannet sektor – selv må bestemme innretningen på oppgjørene sine.