Bindingstid ved videreutdanning?

Bilde av Steffen Handal.
Steffen Handal oppfordrer kommunene til å droppe bindingstid for de lærerne som tar videreutdanning. Foto: Sol Nodeland.

Flere forteller om kommuner som pålegger lærere bindingstid etter at de har tatt videreutdanning. – Helt urimelig, mener Steffen Handal.

Publisert 15.02.2019

Flere har fortalt at de får bindingstid på skolen/i kommunen sin når de tar videreutdanning finansiert gjennom «Kompetanse for kvalitet». Bør det være slik?

Handal: – Urimelig

Nei, mener Steffen Handal. Utdanningsforbundets leder sier det blir feil at kommuner, som bare står for 15 prosent av finanseringen av videreutdanningen (men ingen ting hvis det tas videreutdanning i matte eller naturfag), krever bindingstid av lærere. Lærere bidrar med 25 prosent, uavhengig av fag.

– Dette er helt urimelig. Videreutdanningen koster kommunene svært lite. Kompetanse for kvalitet er i all hovedsak finansiert av statlige midler, og da bør kommunene heller ikke pålegge lærerne bindingstid.

– Husk også at lærerne bidrar med betydelig egentid når de tar videreutdanning. Ofte tar de videreutdanning som følge av at nye kompetansekrav har fått tilbakevirkende kraft.
Handal er tydelig i sin anbefaling til kommunene.

– Min klare oppfordring er å droppe bindingstid for lærere som tar eller har gjennomført videreutdanning. Er du en god og fleksibel arbeidsgiver øker sjansene for å beholde dine dyktige ansatte, minner Handal om.

Diskuter med tillitsvalgt

Rent juridisk kan skoleeier (kommunene) ha sitt på det tørre når de krever bindingstid ved etterutdanning, men det er likevel viktig å være oppmerksom på følgende:

  • En eventuell avtale om bindingstid bør diskuteres med tillitsvalgt.
  • Det er først og fremst i arbeidsgivers interesse å inngå avtaler om bindingstid. Det rettslige utgangspunktet er at bindingstid kan avtales der arbeidsgiver har en berettiget grunn til å forvente en avkastning av investeringen sin. Det finnes gode saklige argumenter som taler mot at arbeidstaker undertegner en avtale om bindingstid.

Argumenter som taler mot bindingstid:

– Staten finansierer store deler av videreutdanningsstrategien.
– Under vikarordningen krever ikke Utdanningsdirektoratet (Udir) tilskuddet tilbake dersom skoleeier innen rimelig tid registrerer avbruddet.

Vi minner samtidig om reguleringen av bindingstid i hovedtariffavtalen i KS pkt. 14.3: «Plikttjeneste/bindingstid kan avtales med den enkelte dersom kommunen/fylkeskommunen ved opplæring yter vesentlig økonomisk støtte. Plikttjeneste begrenses til maks 2 år.»

29 prosent hadde bindingstid

I en undersøkelse om videreutdanningsstrategien i 2017 fikk hovedtillitsvalgte spørsmål om kommunene påla bindingstid på lærere som hadde søkt/tatt videreutdanning gjennom «Kompetanse for kvalitet».

65 prosent sa det ikke var noen bindingstid, 29 prosent fortalte at det var bindingstid, mens seks prosent var usikre. (Les rapporten her, kapittel 2.6.

Bindingstiden varierte fra tre måneder til to år. Svarene viser en lite enhetlig praksis mellom kommunene når det gjelder krav om bindingstid.

Sitert

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet